Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Kunngjør din anklage
10Jeg avskyr mitt eget liv.
          Nå gir jeg min klage fritt løp,
          vil tale med bittert sinn.
          
   
 2 Jeg sier til Gud: Ikke døm meg skyldig!
          La meg få vite hvorfor du fører sak mot meg!
          
   
 3 Har du glede av å undertrykke,
          av å vrake dine henders verk,
          mens du lar solen gå opp
          over de urettferdiges planer?
          
   
 4 Har du øyne som et menneske,
          ser du slik skapninger ser?
          
   
 5 Er dine dager som menneskets dager
          og dine leveår som mannens år?
          
   
 6 For du spør etter min skyld
          og leter etter min synd,
          
   
 7 selv om du vet at jeg ikke er skyldig.
          Ingen kan berges fra din hånd.
          
   
 8 Din hånd formet og laget meg,
          men nå angrer du og utsletter meg!
          
   
 9 Husk, du laget meg av leire,
          og nå lar du meg vende tilbake til støv!
          
   
10 Du helte meg opp som melk
          og lot meg størkne som ost.
          
   
11 Du kledde meg med hud og kjøtt,
          med knokler og sener vevde du meg.
          
   
12 Du ga meg liv og alt som godt er,
          du vernet og voktet min livskraft.
          
   
13 Men dette gjemte du i ditt hjerte,
          dette vet jeg du hadde i sinne:
          
   
14 Om jeg synder, vokter du på meg
          og vil ikke frikjenne meg for skyld.
          
   
15 Er jeg skyldig, så ve meg!
          Og selv om jeg har rett, kan jeg ikke løfte hodet;
          jeg er mett av skam og har nok av nød.
          
   
16 Står jeg likevel oppreist, jager du meg som en løve,
          igjen og igjen handler du underlig mot meg.
          
   
17 Du finner nye vitner mot meg,
          viser meg økende uvilje
          og sender hær etter hær mot meg.
          
   
18 Hvorfor hjalp du meg ut fra mors liv?
          Var jeg bare død før noe øye fikk se meg!
          
   
19 Da var jeg som om jeg aldri var til,
          båret fra mors liv til graven.
          
   
20 Så få mine levedager er!
          Kan han ikke la meg være,
          så får jeg litt glede
          
   
21 før jeg går bort til landet med mørke og dødsskygge
          og aldri vender tilbake,
          
   
22 et land så dystert som det svarteste mørke,
          der det rår dødsskygge, ikke orden,
          der lyset er som mørket.
Job 10,21 viser til Job 7,9+
Forrige kapittelNeste kapittel

24. juni 2021

Dagens Bibelord

Matteus 11,7–14

Les i nettbibelen

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. ... Vis hele teksten

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. 9Kva gjekk de då ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet! 10Det er om han dette er skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 11Sanneleg, eg seier dykk: Mellom dei som er fødde av kvinner, har det aldri stått fram nokon større enn døyparen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. 12Frå Johannes døyparens dagar og til no trengjer himmelriket seg fram, og dei som trengjer på, riv det til seg. 13For heilt til Johannes kom, har alle profetane og lova tala om det som skulle henda. 14Og om de vil ta imot det: Han er den Elia som skulle koma.