Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

ANDRE TALERUNDE (29,1–42,6)
Job: Jeg gikk gjennom mørket i hans lys
29    Job fortsatte med sin visdomstale og sa:
          
   
 2 Kunne jeg få det som i tidligere måneder,
          de dagene da Gud våket over meg,
          
   
 3 da hans lampe skinte over mitt hode
          og jeg gikk gjennom mørket i hans lys,
          
   
 4 slik jeg hadde det i mine velmaktsdager
          da Gud var min fortrolige i mitt telt,
          
   
 5 da Den veldige fortsatt var med meg
          og barna mine var rundt meg,
          
   
 6 da jeg vasset i rømme
          og bekker av olje rant fra berget hos meg.
          
   
 7 Når jeg gikk ut til byporten
          og tok sete på torget,
          
   
 8 trakk de unge seg tilbake så snart de så meg,
          og de gamle reiste seg og sto.
          
   
 9 Høvdinger holdt ordene tilbake,
          la hånden over munnen.
          
   
10 Stormenns røster stilnet,
          tungen klistret seg til ganen.
          
   
11 Når de fikk høre om meg, priste de meg lykkelig.
          Hver den som så meg, talte lovord.
          
   
12 For jeg reddet den fattige som ropte om hjelp,
          den farløse som ingen hjelper hadde.
          
   
13 Den forkomne velsignet meg,
          jeg fikk enkens hjerte til å juble.
          
   
14 Rettferd var klærne jeg kledde meg i,
          rettsinn var som kappe og turban.
          
   
15 Jeg var øyne for den blinde
          og føtter for den lamme.
          
   
16 Jeg var far for de fattige
          og gransket saken for dem jeg ikke kjente.
          
   
17 Jeg knuste kjeven på dem som gjorde urett,
          og reddet byttet ut av gapet på dem.
          
   
18 Jeg sa: «Jeg får dø blant mine egne,
          mine dager blir tallrike som sandkorn.
          
   
19 Mine røtter når til vannet,
          og nattedugg hviler i greinene.
          
   
20 Min ære blir stadig fornyet,
          og buen i min hånd får ny spenst.»
          
   
21 De lyttet til meg og fikk håp,
          de tidde når jeg ga dem råd.
          
   
22 Når jeg hadde talt, tok ingen til motmæle;
          mine ord dryppet ned over dem.
          
   
23 De ventet på min tale som på regn,
          med munnen åpen som mot vårregn.
          
   
24 Når jeg smilte til dem, kunne de ikke tro det.
          De ville ikke slippe lyset fra mitt ansikt.
          
   
25 Jeg valgte vei for dem og satt som leder,
          tronet som en konge framfor hærflokken,
          som en trøster for de sørgende.
Forrige kapittelNeste kapittel

28. oktober 2021

Dagens Bibelord

2. Korintar 13,5–10

Les i nettbibelen

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. ... Vis hele teksten

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. 7Vi bed til Gud at de ikkje må gjera noko vondt. Ikkje for å visa at vi har stått vår prøve, men for at de skal gjera det som godt er. Så kan det gjerne sjå ut som om vi ikkje står vår prøve. 8For vi maktar ingen ting mot sanninga, berre for sanninga. 9Difor gleder vi oss når vi er veike, berre de er sterke. Og det vi bed om, er at de må nå fram til stadig større mognad. 10Difor skriv eg dette før eg kjem, så eg ikkje skal bli nøydd til å fara strengt fram mot dykk når eg er komen, og bruka den fullmakta Herren har gjeve meg. For den har eg fått for å byggja opp, ikkje for å riva ned.