Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Job: Han ler når uskyldige fortviler
9Job tok til orde og sa:
          
   
 2 Jeg vet godt hvordan det er.
          Kan et menneske ha rett mot Gud?
          
   
 3 Ville det føre sak mot ham,
          så kunne det ikke svare på et eneste ord av tusen.
          
   
 4 Dyp er hans visdom, og stor er hans kraft.
          Hvem trosser ham og slipper fra det?
          
   
 5 Han flytter fjell før de vet av det,
          velter dem i sin vrede.
          
   
 6 Han rister jorden ut av lage,
          jordens søyler skjelver.
          
   
 7 Han byr solen at den ikke skal gå opp,
          og setter segl for stjernene.
          
   
 8 Han alene spente himmelen ut
          og gikk på havets bølger.
          
   
 9 Han skapte Bjørnen og Orion,
          Sjustjernen og sørhimmelens stjernebilder.
          
   
10 Han gjør storverk ingen kan granske,
          og under ingen kan telle.
          
   
11 Han går forbi meg, jeg ser det ikke.
          Han drar fram, jeg merker ham ikke.
          
   
12 Han river bort, hvem kan hindre ham?
          Hvem kan si til ham: «Hva er det du gjør?»
          
   
13 Gud holder ikke sin vrede tilbake,
          selv Rahabs hjelpere må bøye seg for ham.
          
   
14 Skulle vel jeg kunne svare,
          velge mine ord mot ham?
          
   
15 Selv om jeg hadde rett, kunne jeg ikke svare,
          jeg måtte be min dommer om nåde.
          
   
16 Selv om jeg utfordret og han måtte svare,
          tror jeg ikke han ville ha lyttet til meg,
          
   
17 han som knuser meg i stormen,
          gir meg sår på sår uten grunn,
          
   
18 nekter meg å trekke pusten,
          fyller meg med bitter smerte.
          
   
19 Gjelder det styrke, så har han den.
          Gjelder det rett, kan han si: «Hvem stevner meg?»
          
   
20 Selv om jeg har rett, erklærer min munn meg skyldig.
          Er jeg uskyldig, dømmer den meg som falsk.
          
   
21 Jeg er uskyldig, men kjennes ikke ved meg selv,
          jeg forakter mitt eget liv.
          
   
22 Det går ut på ett. Derfor sier jeg:
          Uskyldig eller skyldig – han utsletter begge.
          
   
23 Han sender en flom av brå død,
          spotter når uskyldige fortviler.
          
   
24 Jorden er lagt i den lovløses hånd.
          Han dekker til dommernes øyne.
          Om det ikke er han, hvem er det da?
          
   
25 Mine dager går fortere enn noen kan løpe.
          De flyr av sted uten glimt av glede.
          
   
26 De farer av sted som sivbåter,
          som en ørn når den stuper mot byttet.
          
   
27 Jeg sier til meg selv: «Glem klagen,
          løft hodet og vær glad!»
          
   
28 Likevel frykter jeg smertene,
          jeg vet at du ikke frikjenner meg.
          
   
29 Jeg blir jo kjent skyldig.
          Hvorfor skal jeg da streve forgjeves?
          
   
30 Om jeg så vasket meg i snøvann
          og renset hendene med lut,
          
   
31 kaster du meg i gjørmegraven
          så klærne mine avskyr meg.
          
   
32 Ja, han er ikke et menneske som jeg,
          så jeg kan gi ham svar
          og vi kan møtes i retten.
          
   
33 Det finnes ingen dommer
          som kan legge hånden på oss begge.
          
   
34 Holdt han kjeppen sin borte fra meg
          så hans redsler ikke skremte meg,
          
   
35 da kunne jeg tale uten frykt.
          Nå kan jeg ikke det.
Job 9,2 viser til Job 4,17+
Job 9,6 viser til Joel 2,10, Åp 6,12
Note: jordens søyler: Tanken er at jorden står på søyler som går ned i urhavet. Jf. 1 Sam 2,8; Sal 75,4; 104,5.
Job 9,10 viser til Job 5,9
Job 9,11 viser til Job 23,8f
Job 9,13 viser til Sal 89,11
Note: Rahab: her trolig en ødeleggende makt, et av havuhyrene. >7,12. ▶havet.
Job 9,22 viser til Fork 9,2f
Note: kjeppen: trolig den kjeppen driveren bruker på dyret. Jf. Jes 9,4.
Forrige kapittelNeste kapittel

06. mai 2021

Dagens Bibelord

1. Kongebok 3,5–14

Les i nettbibelen

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»