Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Elifas: Forlik deg med Gud
22Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
          
   
 2 Kan vel en mann hjelpe Gud?
          Nei, den kloke hjelper bare seg selv.
          
   
 3 Har Den veldige glede av din rettferd?
          Tjener han på at du er hel i din ferd?
          
   
 4 Er det for gudsfrykten din han anklager deg
          og stevner deg for retten?
          
   
 5 Er ikke ondskapen din stor
          og skylden uten ende?
          
   
 6 Du tok pant fra brødrene dine uten grunn,
          dro av dem deres siste plagg.
          
   
 7 Den utmattede nektet du vann,
          du holdt brød tilbake fra den sultne.
          
   
 8 Landet tilhørte den sterke,
          den fornemme fikk bo der.
          
   
 9 Enker sendte du tomhendt bort,
          du knuste styrken til de farløse.
          
   
10 Derfor er snarer satt omkring deg,
          plutselig redsel griper deg.
          
   
11 Eller ser du ikke mørket,
          vannmassene som kommer over deg?
          
   
12 Er ikke Gud høyt i himmelen?
          Se de øverste stjernene, hvor langt oppe de er!
          
   
13 Du sier: «Hva vet vel Gud?
          Kan han dømme gjennom tett tåke?
          
   
14 Skyer dekker så han ikke ser
          der han vandrer over himmelbuen.»
          
   
15 Vil du følge den gamle stien
          som ugjerningsmenn gikk,
          
   
16 de som ble revet for tidlig bort
          da flommen vasket vekk grunnvollen deres?
          
   
17 De hadde sagt til Gud: «Gå fra oss!
          Hva gjør vel Den veldige for oss?»
          
   
18 Men han hadde fylt husene deres med alt godt.
          La de urettferdiges planer være fjernt fra meg!
          
   
19 De rettferdige så det og jublet,
          de uskyldige spottet:
          
   
20 «Der forsvinner motstanderne våre,
          og ilden fortærer restene.»
          
   
21 Forlik deg med ham og slutt fred,
          så får du alt godt tilbake.
          
   
22 Ta imot rettledning fra hans munn,
          legg deg talen hans på hjertet.
          
   
23 Vend tilbake til Den veldige,
          så får du oppreisning.
          Hold urett borte fra teltet ditt!
          
   
24 Kast gullet ditt i støvet,
          ditt Ofir-gull blant steiner i bekken,
          
   
25 så skal Den veldige være gull for deg,
          ja, det fineste sølv.
          
   
26 Du har din glede i Den veldige.
          Du løfter ansiktet mot Gud.
          
   
27 Du ber til ham, og han hører deg.
          Du innfrir dine løfter.
          
   
28 Det du bestemmer deg for, skal lykkes.
          Lys skal stråle over dine veier.
          
   
29 Når det går nedover, skal du si: «Opp!»
          Han frelser dem som slår øynene ned.
          
   
30 Han berger også den som ikke er uskyldig;
          ved dine rene hender blir han berget.
Job 22,24 viser til Matt 6,19
Note: Ofir: var kjent for sitt særlig verdifulle gull. Jf. 1 Kong 9,28; Jes 13,12.
Forrige kapittelNeste kapittel

06. mai 2021

Dagens Bibelord

1. Kongebok 3,5–14

Les i nettbibelen

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»