Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Bildad: Spør fedrene
8Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:
          
   
 2 Hvor lenge vil du tale slik
          med ord som en mektig vind?
          
   
 3 Tror du at Gud forvrenger retten,
          at Den veldige fordreier rettferdigheten?
          
   
 4 Hvis dine barn synder mot ham,
          så gir han dem i syndens vold.
          
   
 5 Men om du søker Gud
          og ber Den veldige om nåde,
          
   
 6 om du er ren og rettskaffen,
          så vil han våke over deg
          og gjenreise din rettferds bolig.
          
   
 7 Din begynnelse var liten,
          men slutten blir stor.
          
   
 8 Spør tidligere slekter,
          hold fast på det fedrene fant.
          
   
 9 For vi er fra i går, vi vet ingen ting.
          Som en skygge er våre dager på jorden.
          
   
10 Men fedrene vil lære deg og tale til deg,
          føre fram ord fra sitt hjerte.
          
   
11 Vokser vel papyrus hvor det ikke er myrlendt,
          blir sivet stort der det ikke er vann?
          
   
12 Mens det står grønt og uskåret,
          visner det, før alt annet gress.
          
   
13 Slik går det med alle som glemmer Gud.
          Håpet går under for den som er ugudelig.
          
   
14 Hans trygghet henger i tynne tråder,
          han setter sin lit til spindelvev.
          
   
15 Han støtter seg til eget hus, men det holder ikke;
          han klamrer seg til det, men det blir ikke stående.
          
   
16 Frodig står han i solen,
          brer greinene ut over hagen sin.
          
   
17 Men hans røtter slynger seg inn i en steinrøys,
          de kikker fram mellom steiner.
          
   
18 Hvis han rives vekk fra sitt sted,
          kjenner det ham ikke: «Jeg har aldri sett deg.»
          
   
19 Slik er gleden på hans vei,
          før den neste gror opp av støvet.
          
   
20 Se, Gud avviser ikke den fromme
          og gir ikke styrke til ugjerningsmenn.
          
   
21 Han vil på ny fylle din munn med latter,
          legge jubelrop på dine lepper.
          
   
22 De som hater deg, må kle seg i skam,
          de lovløses telt blir borte.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.