Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

ANDRE TALERUNDE (29,1–42,6)
Job: Jeg gikk gjennom mørket i hans lys
29    Job fortsatte med sin visdomstale og sa:
          
   
 2 Kunne jeg få det som i tidligere måneder,
          de dagene da Gud våket over meg,
          
   
 3 da hans lampe skinte over mitt hode
          og jeg gikk gjennom mørket i hans lys,
          
   
 4 slik jeg hadde det i mine velmaktsdager
          da Gud var min fortrolige i mitt telt,
          
   
 5 da Den veldige fortsatt var med meg
          og barna mine var rundt meg,
          
   
 6 da jeg vasset i rømme
          og bekker av olje rant fra berget hos meg.
          
   
 7 Når jeg gikk ut til byporten
          og tok sete på torget,
          
   
 8 trakk de unge seg tilbake så snart de så meg,
          og de gamle reiste seg og sto.
          
   
 9 Høvdinger holdt ordene tilbake,
          la hånden over munnen.
          
   
10 Stormenns røster stilnet,
          tungen klistret seg til ganen.
          
   
11 Når de fikk høre om meg, priste de meg lykkelig.
          Hver den som så meg, talte lovord.
          
   
12 For jeg reddet den fattige som ropte om hjelp,
          den farløse som ingen hjelper hadde.
          
   
13 Den forkomne velsignet meg,
          jeg fikk enkens hjerte til å juble.
          
   
14 Rettferd var klærne jeg kledde meg i,
          rettsinn var som kappe og turban.
          
   
15 Jeg var øyne for den blinde
          og føtter for den lamme.
          
   
16 Jeg var far for de fattige
          og gransket saken for dem jeg ikke kjente.
          
   
17 Jeg knuste kjeven på dem som gjorde urett,
          og reddet byttet ut av gapet på dem.
          
   
18 Jeg sa: «Jeg får dø blant mine egne,
          mine dager blir tallrike som sandkorn.
          
   
19 Mine røtter når til vannet,
          og nattedugg hviler i greinene.
          
   
20 Min ære blir stadig fornyet,
          og buen i min hånd får ny spenst.»
          
   
21 De lyttet til meg og fikk håp,
          de tidde når jeg ga dem råd.
          
   
22 Når jeg hadde talt, tok ingen til motmæle;
          mine ord dryppet ned over dem.
          
   
23 De ventet på min tale som på regn,
          med munnen åpen som mot vårregn.
          
   
24 Når jeg smilte til dem, kunne de ikke tro det.
          De ville ikke slippe lyset fra mitt ansikt.
          
   
25 Jeg valgte vei for dem og satt som leder,
          tronet som en konge framfor hærflokken,
          som en trøster for de sørgende.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. juni 2021

Dagens Bibelord

Jeremia 23,16–24

Les i nettbibelen

16Så seier Herren over hærskarane: Høyr ikkje på orda til dei profetane som profeterer for dykk! Dei gjer dykk tomme, dei fortel om syn frå eige hjarte og ikkje frå Herrens munn. ... Vis hele teksten

16Så seier Herren over hærskarane: Høyr ikkje på orda til dei profetane som profeterer for dykk! Dei gjer dykk tomme, dei fortel om syn frå eige hjarte og ikkje frå Herrens munn. 17Dei seier til dei som foraktar meg: « Herren seier: De skal ha fred», og til alle som følgjer sitt eigenrådige hjarte: «Ikkje noko vondt skal koma over dykk.» 18Men kven har vore med i Herrens råd og sett og høyrt hans ord? Kven lytta til hans ord og lydde det? 19Sjå, Herrens storm, hans harme, bryt ut! Stormen kvervlar over hovuda på dei urettferdige. 20Herrens vreide legg seg ikkje før han har sett i verk og fullført planane i sitt hjarte. I dagar som kjem, skal de forstå fullt ut. 21Eg har ikkje sendt profetane, men dei spring, eg har ikkje tala til dei, men dei profeterer. 22Om dei hadde vore med i mitt råd, kunne dei ha late folket mitt få høyra mine ord og fått dei til å venda om frå sine vonde vegar og gjerningar. 23Er eg ein gud som er nær, seier Herren, og ikkje ein gud langt borte? 24Kan nokon gøyma seg på hemmelege stader så eg ikkje ser han? seier Herren. Fyller ikkje eg både himmel og jord? seier Herren.