Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Gud sårer og forbinder
5Rop bare! Er det noen som svarer?
          Til hvem av de hellige vender du deg?
          
   
 2 Uro tar livet av den dumme,
          sinne dreper den godtroende.
          
   
 3 Jeg så den dumme slå rot,
          men brått måtte jeg forbanne hans bolig.
          
   
 4 Barna hans var vergeløse,
          knust i porten, og ingen hjalp dem.
          
   
 5 De sultne spiste opp avlingen hans,
          tok den, selv blant torner;
          og de tørste grep etter hans gods.
          
   
 6 For ulykke skyter ikke opp av støvet,
          og lidelse gror ikke opp av jorden.
          
   
 7 Men mennesket er født til lidelse,
          gnister som flyr høyt i været.
          
   
 8 Selv ville jeg heller ha vendt meg til Gud,
          ja, til ham ville jeg ha overgitt min sak,
          
   
 9 han som gjør storverk ingen kan granske,
          og under ingen kan telle.
          
   
10 Han gir regn over jorden,
          sender vann ut over markene.
          
   
11 Han reiser de nedbøyde opp,
          redder de sørgende i sikkerhet.
          
   
12 Han knuser de listiges planer,
          deres verk lykkes ikke.
          
   
13 Han fanger de vise i deres list,
          snedige planer er forhastet.
          
   
14 Om dagen møter de mørke,
          ved middagstid famler de som om natten.
          
   
15 Så redder han den fattige
          fra de mektiges sverd, munn og hender.
          
   
16 Da blir det håp for den svake.
          Ondskapen lukker sin munn.
          
   
17 Salig er den som Gud viser til rette.
          Du skal ikke forakte formaning fra Den veldige!
          
   
18 For han sårer, og han forbinder.
          Han knuser, og hans hånd leger.
          
   
19 Gjennom seks trengsler berger han deg,
          og i den sjuende skal ulykken ikke nå deg.
          
   
20 I uår frir han deg fra døden
          og i krig fra kvasse sverd.
          
   
21 Du er trygg for stikkende tunge
          og frykter ikke kommende ulykke.
          
   
22 Du ler av ulykke og hungersnød
          og frykter ikke dyrene på jorden.
          
   
23 For du har en pakt med steinene på marken.
          Villdyrene holder fred med deg.
          
   
24 Du får oppleve fred i dine telt,
          når du går over eiendommen, mangler du ingenting.
          
   
25 Du får oppleve at ætten vokser,
          dine etterkommere blir som gress på jorden.
          
   
26 Du går i grav i moden alder
          slik kornbånd samles i rett tid.
          
   
27 Ja, dette har vi gransket, og slik er det.
          Hør det og ta det til deg!
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»