Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Elifas: Et skremmende syn
4Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
          
   
 2 Om noen vil tale til deg, orker du det?
          Men hvem kan vel la være?
          
   
 3 Selv har du rettledet mange
          og styrket kraftløse hender.
          
   
 4 Dine ord reiste opp den som snublet.
          Du ga kraft til skjelvende knær.
          
   
 5 Men nå, når det rammer deg, blir du motløs.
          Det treffer deg, og du blir lamslått.
          
   
 6 Stoler du ikke på din gudsfrykt?
          Gir ikke din fromme livsvei håp?
          
   
 7 Tenk etter! Når gikk vel en skyldfri til grunne,
          hvor ble rettskafne utslettet?
          
   
 8 Jeg ser at de som pløyer ondskap
          og sår lidelse,
          høster det samme.
          
   
 9 Når Gud puster, går de til grunne.
          Når han fnyser, er de borte.
          
   
10 Løvens brøl, hannløvens skrik
          og ungløvens tenner er slått ut.
          
   
11 Rovdyret mangler bytte og dør.
          Løveflokken blir spredt.
          
   
12 Et ord listet seg til meg.
          Jeg hørte det hviske
          
   
13 i opprivende, nattlige syn
          mens menneskene sov dypt.
          
   
14 Skrekken grep meg, og jeg skalv.
          Redselen gikk gjennom marg og bein.
          
   
15 Et pust strøk forbi ansiktet mitt,
          fikk hårene på kroppen til å reise seg.
          
   
16 Han sto der, men jeg kjente ham ikke,
          en skikkelse rett for øynene mine.
          Jeg hørte en hviskende stemme:
          
   
17 Kan vel et menneske være rettferdig for Gud?
          Kan en mann være ren for sin skaper?
          
   
18 Gud stoler ikke engang på sine tjenere,
          han finner feil hos sendebudene,
          
   
19 og enda mer hos dem som bor i leirhus
          og har jord til grunnvoll.
          De knuses lettere enn møll.
          
   
20 Fra morgen til kveld blir de tråkket ned.
          De går til grunne for alltid
          uten at noen bryr seg om det.
          
   
21 Teltsnoren rykkes opp.
          De dør, uten visdom.
Note: tjenerne, sendebudene: gudesønnene. Jf. 1,6f; 2,1f.
Job 4,19 viser til 1 Mos 2,7, 1 Mos 3,19, 1 Mos 18,27, Sal 90,3-7, Fork 12,7
Note: dem som bor i leirhus: menneskene, skapt av jord. Jf. 1 Mos 2,7.
Forrige kapittelNeste kapittel

24. juni 2021

Dagens Bibelord

Matteus 11,7–14

Les i nettbibelen

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. ... Vis hele teksten

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. 9Kva gjekk de då ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet! 10Det er om han dette er skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 11Sanneleg, eg seier dykk: Mellom dei som er fødde av kvinner, har det aldri stått fram nokon større enn døyparen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. 12Frå Johannes døyparens dagar og til no trengjer himmelriket seg fram, og dei som trengjer på, riv det til seg. 13For heilt til Johannes kom, har alle profetane og lova tala om det som skulle henda. 14Og om de vil ta imot det: Han er den Elia som skulle koma.