Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Job: Ulykke kan ramme alle
12Da tok Job til orde og sa:
          
   
 2 Ja, dere snakker som folk flest,
          med dere dør nok visdommen ut!
          
   
 3 Men også jeg har forstand,
          jeg står ikke tilbake for dere.
          Hvem kjenner ikke til alt dette?
          
   
 4 Jeg er til latter for mine venner,
          jeg som ropte til Gud og fikk svar,
          til latter, jeg som er rettferdig og from!
          
   
 5 «Glem ulykken», tenker den sorgløse,
          «den rammer bare ham som snubler.»
          
   
 6 Teltene til voldsmenn får stå i fred;
          trygge er de som utfordrer Gud
          og tror de har ham i sin hule hånd.
          
   
 7 Spør bare dyrene, og de skal lære deg,
          spør fuglene under himmelen, og de skal opplyse deg.
          
   
 8 Snakk med jorden, og den skal lære deg,
          fiskene i havet skal fortelle.
          
   
 9 Hvem av disse har ikke forstått
          at Herrens hånd har laget dette?
          
   
10 Han har hver levende skapning i sin hånd,
          og ånden til hvert menneske.
          
   
11 Prøver ikke øret det som blir sagt?
          Ganen smaker da på maten?
          
   
12 Med alderdom kommer visdom,
          et langt liv gir innsikt.
          
   
13 Hos Gud er visdom og styrke,
          råd og forstand.
          
   
14 Når han river ned, bygger ingen opp;
          når han lukker for en mann, kan ingen åpne.
          
   
15 Når han stenger for vannet, blir det tørke,
          og når han åpner, skylles jorden bort.
          
   
16 Hos ham er styrke og innsikt.
          Den som farer vill, og den som fører vill, tilhører ham.
          
   
17 Han viser rådgivere barføtte bort,
          dommere gjør han til dårer.
          
   
18 Han løser kongers lenker
          og binder beltet om dem.
          
   
19 Han fører prester barføtte bort,
          styrter de sterke ned.
          
   
20 Han lar de betrodde miste munn og mæle,
          tar dømmekraften fra de eldste.
          
   
21 Han øser skam over stormenn
          og tar våpenbeltet av de sterke.
          
   
22 Han avdekker mørkets dyp,
          trekker dødsskyggen fram i lyset.
          
   
23 Han lar folkeslag vokse, og han gjør ende på dem,
          han sprer folkene, og han leder dem.
          
   
24 Han tar vettet fra lederne for folket i landet
          og fører dem vill i veiløst øde.
          
   
25 De famler i mørke uten lys,
          han lar dem gå seg bort som drukne menn.
Job 12,12 viser til Job 8,8+
Note : binder beltet om dem: tar kontroll over dem. Jf. Joh 21,18.
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.