Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 136
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
136Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn.
          
   
 2 Pris ham som er Gud over alle guder, evig varer hans miskunn.
          
   
 3 Pris ham som er Herre over alle herrer, evig varer hans miskunn.
          
   
 4 Han alene gjør store under, evig varer hans miskunn.
          
   
 5 Han skapte himmelen med forstand, evig varer hans miskunn.
          
   
 6 Han bredte jorden ut over vannet, evig varer hans miskunn.
          
   
 7 Han skapte de store lysene, evig varer hans miskunn,
          
   
 8 solen til å herske over dagen, evig varer hans miskunn,
          
   
 9 månen og stjernene til å herske over natten, evig varer hans miskunn.
          
   
10 Han slo de førstefødte i Egypt, evig varer hans miskunn,
          
   
11 og førte Israel ut derfra, evig varer hans miskunn,
          
   
12 med sterk hånd og utstrakt arm, evig varer hans miskunn.
          
   
13 Han kløvde Sivsjøen i to, evig varer hans miskunn,
          
   
14 førte Israel tvers igjennom, evig varer hans miskunn,
          
   
15 og styrtet farao og hans hær ut i Sivsjøen, evig varer hans miskunn.
          
   
16 Han førte sitt folk i ørkenen, evig varer hans miskunn.
          
   
17 Han slo store konger, evig varer hans miskunn,
          
   
18 drepte veldige konger, evig varer hans miskunn,
          
   
19 amorittenes konge Sihon, evig varer hans miskunn,
          
   
20 kong Og i Basan, evig varer hans miskunn,
          
   
21 og ga deres land til eiendom, evig varer hans miskunn,
          
   
22 til eiendom for Israel, sin tjener, evig varer hans miskunn.
          
   
23 Han tenkte på oss da vi var fornedret, evig varer hans miskunn,
          
   
24 og rev oss ut av våre fienders vold, evig varer hans miskunn.
          
   
25 Han gir mat til alt som lever, evig varer hans miskunn.
          
   
26 Pris Gud i himmelen, evig varer hans miskunn.
Sal 136,6 viser til Sal 24,2+
Sal 136,17 viser til Sal 135,10ff+
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»