Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
25Av David.
        
          א Herre, jeg løfter min sjel til deg.
          
   
 2 ב Min Gud, til deg setter jeg min lit.
          La meg ikke bli til skamme,
          la ikke fienden fryde seg over meg!
          
   
 3 ג For ingen som setter sitt håp til deg, skal bli til skamme,
          til skamme blir de troløse, med sine tomme hender.
          
   
 4 ד Herre, la meg kjenne dine veier.
          Lær meg dine stier!
          
   
 5 ה La meg få vandre i din sannhet,
          lær meg, for du er Gud, min frelser!
          Til deg setter jeg alltid mitt håp.
          
   
 6 ז Herre, tenk på din barmhjertighet og kjærlighet,
          som er fra evig tid.
          
   
 7 ח Tenk ikke på min ungdoms feiltrinn og synder!
          Tenk på meg i din miskunn, Herre, for du er god.
          
   
 8 ט Herren er god og rettskaffen,
          derfor viser han syndere veien.
          
   
 9 י Han lar de hjelpeløse ferdes rett
          og lærer dem sin vei.
          
   
10 כ Alle Herrens stier er miskunn og troskap
          mot dem som holder hans pakt og hans bud.
          
   
11 ל For ditt navns skyld, Herre,
          tilgi min synd, for den er stor!
          
   
12 מ Hver den som frykter Herren,
          lærer av ham den vei han skal velge.
          
   
13 נ Selv skal han leve i lykke,
          og hans ætt skal arve landet.
          
   
14 ס Herren taler fortrolig med dem som frykter ham,
          han gjør dem kjent med sin pakt.
          
   
15 ע Mine øyne er alltid vendt mot Herren,
          for han drar mine føtter ut av garnet.
          
   
16 פ Vend deg til meg og vær meg nådig,
          for jeg er ensom og hjelpeløs.
          
   
17 צ Ta bort det som tynger mitt hjerte,
          før meg ut av mine trengsler!
          
   
18 Se min nød og mitt strev
          og tilgi all min synd!
          
   
19 ר Se mine fiender, de er mange.
          De hater meg med et nådeløst hat.
          
   
20 ש Bevar mitt liv og berg meg,
          la meg ikke bli til skamme,
          for jeg søker tilflukt hos deg.
          
   
21 ת La uskyld og rettsinn verne meg,
          for jeg setter mitt håp til deg!
          
   
22 Gud, fri Israel ut
          fra alle deres trengsler!
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.