Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
71Hos deg, Herre, søker jeg tilflukt,
          la meg aldri bli til skamme!
          
   
 2 Berg meg og fri meg ut i din rettferd,
          vend øret til meg og frels meg!
          
   
 3 Vær meg et vern og en klippe
          dit jeg alltid kan komme!
          Du har sagt at du vil frelse meg,
          du er mitt fjell og min borg.
          
   
 4 Fri meg, Gud, fra lovløses hånd,
          fra grepet til dem som farer med urett og vold!
          
   
 5 Du er mitt håp, min Herre og Gud,
          min trygghet fra jeg var ung.
          
   
 6 Fra jeg ble født, har jeg støttet meg til deg,
          fra mors liv er du min styrke.
          Jeg vil alltid prise deg.
          
   
 7 Jeg er blitt til et tegn for mange,
          du er min tilflukt og mitt vern.
          
   
 8 Min munn er full av lovsang,
          jeg synger om din herlighet dagen lang.
          
   
 9 Kast meg ikke bort i alderdommens år,
          forlat meg ikke når kreftene tar slutt!
          
   
10 Fiendene mine snakker om meg,
          de som står meg etter livet, holder råd.
          
   
11 De sier: «Gud har forlatt ham.
          Jag ham og grip ham!
          Det er ingen som berger ham.»
          
   
12 Vær ikke langt borte fra meg, Gud.
          Min Gud, skynd deg og hjelp meg!
          
   
13 La dem som anklager meg,
          bli til skamme og gå til grunne.
          La dem som søker min ulykke,
          bli dekket av vanære og skam!
          
   
14 Men jeg vil alltid vente med håp,
          jeg vil legge min lovsang til all lovsang du får.
          
   
15 Min munn skal fortelle om din rettferd,
          dagen lang om din frelse,
          enda dine gjerninger ikke kan telles.
          
   
16 Jeg vil tale om Herren Guds storverk,
          forkynne din rettferd, bare din.
          
   
17 Gud, fra jeg var ung, har du lært meg opp.
          Jeg forteller fortsatt om dine under.
          
   
18 Gud, forlat meg ikke
          selv når jeg blir gammel og grå,
          la meg tale om din kraft
          til hele den slekten som kommer.
        
          Ditt velde
   
19 og din rettferd, Gud,
          når til det høye.
          Du som har gjort så store ting,
          Gud, hvem er som du?
          
   
20 Trengsler og ulykker
          lot du meg se,
          men du vekker meg til liv på ny,
          og du løfter meg opp igjen
          fra dypene under jorden.
          
   
21 Gi meg min storhet tilbake,
          vend deg til meg og trøst meg!
          
   
22 Så vil jeg prise deg til harpespill,
          prise din trofasthet, min Gud.
          Jeg vil synge for deg og spille på lyre,
          du Israels Hellige.
          
   
23 Når jeg spiller for deg,
          skal mine lepper juble,
          min sjel som du har fridd ut.
          
   
24 Også min tunge skal tale
          dagen lang om din rettferd.
          For de som vil meg vondt,
          er blitt til skamme og til spott.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»