Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
71Hos deg, Herre, søker jeg tilflukt,
          la meg aldri bli til skamme!
          
   
 2 Berg meg og fri meg ut i din rettferd,
          vend øret til meg og frels meg!
          
   
 3 Vær meg et vern og en klippe
          dit jeg alltid kan komme!
          Du har sagt at du vil frelse meg,
          du er mitt fjell og min borg.
          
   
 4 Fri meg, Gud, fra lovløses hånd,
          fra grepet til dem som farer med urett og vold!
          
   
 5 Du er mitt håp, min Herre og Gud,
          min trygghet fra jeg var ung.
          
   
 6 Fra jeg ble født, har jeg støttet meg til deg,
          fra mors liv er du min styrke.
          Jeg vil alltid prise deg.
          
   
 7 Jeg er blitt til et tegn for mange,
          du er min tilflukt og mitt vern.
          
   
 8 Min munn er full av lovsang,
          jeg synger om din herlighet dagen lang.
          
   
 9 Kast meg ikke bort i alderdommens år,
          forlat meg ikke når kreftene tar slutt!
          
   
10 Fiendene mine snakker om meg,
          de som står meg etter livet, holder råd.
          
   
11 De sier: «Gud har forlatt ham.
          Jag ham og grip ham!
          Det er ingen som berger ham.»
          
   
12 Vær ikke langt borte fra meg, Gud.
          Min Gud, skynd deg og hjelp meg!
          
   
13 La dem som anklager meg,
          bli til skamme og gå til grunne.
          La dem som søker min ulykke,
          bli dekket av vanære og skam!
          
   
14 Men jeg vil alltid vente med håp,
          jeg vil legge min lovsang til all lovsang du får.
          
   
15 Min munn skal fortelle om din rettferd,
          dagen lang om din frelse,
          enda dine gjerninger ikke kan telles.
          
   
16 Jeg vil tale om Herren Guds storverk,
          forkynne din rettferd, bare din.
          
   
17 Gud, fra jeg var ung, har du lært meg opp.
          Jeg forteller fortsatt om dine under.
          
   
18 Gud, forlat meg ikke
          selv når jeg blir gammel og grå,
          la meg tale om din kraft
          til hele den slekten som kommer.
        
          Ditt velde
   
19 og din rettferd, Gud,
          når til det høye.
          Du som har gjort så store ting,
          Gud, hvem er som du?
          
   
20 Trengsler og ulykker
          lot du meg se,
          men du vekker meg til liv på ny,
          og du løfter meg opp igjen
          fra dypene under jorden.
          
   
21 Gi meg min storhet tilbake,
          vend deg til meg og trøst meg!
          
   
22 Så vil jeg prise deg til harpespill,
          prise din trofasthet, min Gud.
          Jeg vil synge for deg og spille på lyre,
          du Israels Hellige.
          
   
23 Når jeg spiller for deg,
          skal mine lepper juble,
          min sjel som du har fridd ut.
          
   
24 Også min tunge skal tale
          dagen lang om din rettferd.
          For de som vil meg vondt,
          er blitt til skamme og til spott.
Sal 71,1 viser til Sal 25,2+
Sal 71,3 viser til Sal 18,3+
Sal 71,13 viser til Sal 6,11+
Sal 71,22 viser til Sal 33,2+
Sal 71,23 viser til Sal 103,1ff
Forrige kapittelNeste kapittel

13. juni 2021

Dagens Bibelord

Johannes 1,35–51

Les i nettbibelen

35Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. 36Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» 37De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. ... Vis hele teksten

35Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. 36Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» 37De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. 38Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. 39«Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time. 40Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. 41Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». 42Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter. 43Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» 44Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. 45Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» 46«Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» 47Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» 48«Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» 49Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» 50«Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» 51Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»