Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 55
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
55Til korlederen. Med strengespill. En læresalme. Av David.
          
   
 2 Vend øret til min bønn, Gud,
          skjul deg ikke når jeg ber.
          
   
 3 Lytt til meg og gi meg svar!
          Jeg er full av uro og sorg.
          Jeg er ute av meg,
   
 4 for fienden roper,
          de lovløse trykker meg ned.
          De velter urett over meg,
          rasende går de mot meg.
          
   
 5 Hjertet vrir seg i meg,
          jeg er grepet av dødsangst.
          
   
 6 Jeg skjelver av frykt,
          jeg er overveldet av redsel.
          
   
 7 Jeg sa: Hadde jeg vinger som duen,
          da fløy jeg bort og fant meg et bosted.
          
   
 8 Langt av gårde ville jeg flykte,
          i ørkenen ville jeg slå meg ned.
          
   
 9 Raskt ville jeg søke ly
          for rasende vind og storm.
          
   
10 Herre, forvirr dem og kløv deres tungemål!
          For jeg ser vold og strid i byen.
          
   
11 Dag og natt går de omkring på bymuren.
          Innenfor er ugjerning og urett.
          
   
12 Ødeleggelse rår der inne,
          vold og svik blir aldri borte fra torget.
          
   
13 Var det en fiende som hånte meg,
          kunne jeg tåle det.
          Var det en uvenn som så ned på meg,
          ville jeg gjemme meg for ham.
          
   
14 Men det er du, min like,
          min gode venn og kjenning,
          
   
15 vi som snakket fortrolig sammen
          og gikk i festtog i Guds hus.
          
   
16 La døden komme over dem,
          la dem fare til dødsriket midt i livet!
          For de har ondskap i hjem og i hjerte.
          
   
17 Men jeg vil rope til Gud,
          og Herren skal frelse meg.
          
   
18 Kveld og morgen og midt på dagen
          klager og sukker jeg,
          og han skal høre mitt rop.
          
   
19 Han skal fri meg fra strid og gi meg fred,
          selv om mange går mot meg.
          
   
20 Gud skal høre og ydmyke dem,
          han som troner fra eldgammel tid.
          For de forandrer seg ikke,
          de frykter ikke Gud.
          
   
21 Fienden legger hånd på sine venner,
          han bryter sin pakt.
          
   
22 Hans tale er glattere enn smør,
          men han har strid i sinne.
          Hans ord er bløtere enn olje,
          men de er dragne sverd.
          
   
23 Kast din byrde på Herren,
          han vil sørge for deg!
          Han lar aldri den rettferdige vakle.
          
   
24 Men du er Gud.
          Styrt dem ned i den dype graven!
          Drapsmenn og svikere når ikke halve sin levetid.
          Men jeg setter min lit til deg.
Sal 55,5 viser til Sal 18,5f+
Sal 55,7 viser til Jer 9,2
Sal 55,19 viser til Sal 3,2+
Sal 55,22 viser til Sal 5,10+
Sal 55,23 viser til Sal 37,5+
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»