Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
Kapittel 1031 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
| 103Av David. Velsign Herren, min sjel! Alt som i meg er, velsign hans hellige navn. 2 Velsign Herren, min sjel! Glem ikke alt det gode han gjør. 3 Han tilgir all din skyld og leger alle dine sykdommer. 4 Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med barmhjertighet og kjærlighet. 5 Han metter ditt liv med det gode, du blir ung igjen som ørnen. 6 Herren skaper rettferd, han lar alle undertrykte få sin rett. 7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels folk. 8 Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn. 9 Han anklager ikke for alltid og er ikke for evig harm. 10 Han gjør ikke gjengjeld for våre synder, han lønner oss ikke etter vår skyld. 11 Så høy som himmelen er over jorden, så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham. 12 Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss. 13 Som en far er barmhjertig mot sine barn, er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham. 14 For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv. 15 Dagene mennesket får, er som gress, det blomstrer som blomsten på marken. 16 Når vinden farer over den, er den borte, stedet den sto på, vet ikke lenger av den. 17 Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn, 18 til dem som holder hans pakt og husker hans bud, så de følger dem. 19 Herren har reist sin trone i himmelen, han rår som konge over alt. 20 Velsign Herren, dere hans engler, dere sterke helter som lydige setter hans ord i verk. 21 Velsign Herren, alle hans hærskarer, dere tjenere som setter hans vilje i verk. 22 Velsign Herren, alle hans skapninger, overalt hvor han rår. Velsign Herren, min sjel! Sal 103,1 viser til Sal 104,1-35, Sal 146,1 Note : sine veier: det Gud ville gjøre. Jf. 2 Mos 33,13. Sal 103,8 viser til 2 Mos 34,6f+ Sal 103,10 viser til Esek 20,44 Sal 103,11 viser til Sal 36,6+ Sal 103,14 viser til 1 Mos 2,7, Sal 90,3 Sal 103,15 viser til Job 14,2, Jes 40,6ff Sal 103,16 viser til Job 7,10 Sal 103,17 viser til 5 Mos 7,9-11, Klag 3,22, Luk 1,50 Sal 103,18 viser til Sal 25,10 Sal 103,19 viser til Sal 9,8+ Sal 103,20 viser til Sal 29,1f+ |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»