Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
51Til korlederen. En salme av David,  2 da profeten Natan kom til ham etter at han hadde vært hos Batseba.
          
   
 3 Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet,
          stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet!
          
   
 4 Vask meg ren for skyld
          og rens meg for min synd!
          
   
 5 For mine lovbrudd kjenner jeg,
          min synd står alltid for meg.
          
   
 6 Mot deg alene har jeg syndet,
          det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort.
        
          Derfor har du rett når du taler,
          du er ren når du feller dom.
          
   
 7 Ja, med skyld ble jeg født,
          med synd ble jeg til i mors liv.
          
   
 8 Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre,
          du lærer meg visdom i det skjulte.
          
   
 9 Ta bort min synd med isop, så jeg blir ren,
          vask meg, så jeg blir hvitere enn snø.
          
   
10 La meg få oppleve fryd og glede,
          la lemmene du knuste, få juble.
          
   
11 Skjul ditt ansikt for mine synder,
          utslett all min skyld!
          
   
12 Gud, skap i meg et rent hjerte,
          gi meg en ny og stødig ånd!
          
   
13 Driv meg ikke bort fra ditt ansikt,
          ta ikke fra meg din hellige Ånd!
          
   
14 Gi meg igjen gleden over din frelse,
          hold meg oppe med en villig ånd!
          
   
15 Jeg vil lære lovbrytere dine veier,
          syndere skal vende om til deg.
          
   
16 Fri meg, Gud, fra blodskyld,
          du Gud som er min frelse!
          Så skal min tunge juble over din rettferd.
          
   
17 Herre, lukk opp mine lepper
          så min munn kan lovprise deg.
          
   
18 For du har ikke glede i slaktoffer,
          mitt brennoffer bryr du deg ikke om.
          
   
19 Offer for Gud er en sønderbrutt ånd.
          Gud, du forakter ikke et knust og nedbrutt hjerte.
          
   
20 Gjør vel mot Sion i din nåde,
          bygg Jerusalems murer!
          
   
21 Da skal du ha glede i rette offer,
          brennoffer og heloffer.
          Da skal de ofre okser på ditt alter.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»