Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
33Rop av fryd for Herren,
          dere rettferdige!
          Det er rett at de oppriktige
          synger lovsang.
          
   
 2 Pris Herren til lyre,
          spill for ham på tistrenget harpe!
          
   
 3 Syng en ny sang for ham,
          spill vakkert og rop med jubel!
          
   
 4 For Herrens ord er sant,
          alt han gjør, kan en stole på.
          
   
 5 Han elsker rettferdighet og rett,
          jorden er full av Herrens godhet.
          
   
 6 Ved Herrens ord ble himmelen skapt,
          hele himmelens hær ved pusten fra hans munn.
          
   
 7 Han samlet havets vann som i et kar,
          la havets dyp i forråd.
          
   
 8 Hele verden må frykte Herren,
          alle som bor på jorden, må skjelve for ham.
          
   
 9 Han talte, og det skjedde,
          han befalte, og det sto der.
          
   
10 Herren forstyrrer folkenes råd,
          bryter planene folkeslag tenker ut.
          
   
11 Herrens råd står fast for alltid,
          hans hjertes planer fra slekt til slekt.
          
   
12 Salig er det folk som har Herren til Gud,
          det folk han har valgt til sin eiendom!
          
   
13 Herren skuer ned fra himmelen,
          han ser alle mennesker.
          
   
14 Fra sin bolig ser han ned
          på alle som bor på jorden.
          
   
15 Han har formet deres hjerte,
          alle deres gjerninger kjenner han.
          
   
16 Kongen blir ikke reddet av stor styrke,
          krigeren berges ikke av sin store kraft.
          
   
17 Hesten gir falske håp om redning,
          med sin store styrke berger den ingen.
          
   
18 Men Herrens øye hviler på dem
          som frykter ham og venter på hans miskunn,
          
   
19 så han kan fri dem fra døden
          og holde dem i live gjennom hungersnød.
          
   
20 Vår sjel venter på Herren;
          han er vår hjelp og vårt skjold.
          
   
21 Vårt hjerte gleder seg i ham,
          vi setter vår lit til hans hellige navn.
          
   
22 La din miskunn være over oss, Herre!
          Det er deg vi venter på.
Sal 33,1 viser til Sal 30,5+
Sal 33,2 viser til Sal 71,22, Sal 81,3f, Sal 98,5f, Sal 144,9, Sal 147,7, Sal 149,3, Sal 150,3ff
Note: lyre: hebr. kinnår, et gitar- eller harpelignende strengeinstrument.
Sal 33,6 viser til 1 Mos 1,6f, 1 Mos 2,1
Note: hele himmelens hær: stjernene eller englene. ▶himmelske vesener.
Sal 33,20 viser til Sal 3,4+
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.