Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
142En læresalme av David, den gang han var i hulen. En bønn.
          
   
 2 Jeg roper høyt til Herren.
          Jeg ber til Herren om nåde.
          
   
 3 Jeg øser ut min klage
          og forteller ham om min nød.
          
   
 4 Når min ånd blir svak, kjenner du min sti.
          På veien der jeg går, setter de snarer.
          
   
 5 Vend blikket mot høyre og se:
          Ingen kjennes ved meg,
          jeg har ikke noe sted å flykte,
          ingen bryr seg om meg.
          
   
 6 Herre, jeg roper til deg.
          Jeg sier: Du er min tilflukt,
          min del i de levendes land.
          
   
 7 Hør når jeg roper,
          for jeg er fattig og hjelpeløs!
          Fri meg fra dem som jager meg,
          de er for sterke.
          
   
 8 Før meg ut av fengselet
          så jeg kan prise ditt navn!
          De rettferdige skal samle seg om meg,
          for du gjør godt mot meg.
Forrige kapittelNeste kapittel

29. januar 2022

Dagens bibelord

2. Korinter 1,8–11

Les i nettbibelen

8Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen utvei til å berge livet, 9men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde. ... Vis hele teksten

8Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen utvei til å berge livet, 9men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde. 10Han reddet oss fra den visse død, og han skal gjøre det igjen. Til ham har vi satt vårt håp, og han skal redde oss på ny. 11Også dere må hjelpe til ved å be for oss. Når mange ber, vil takken for den nådige hjelp vi får, stige opp fra manges munn.