Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
56Til korlederen. Etter «Duen i fjerne terebinter». En miktam. Av David, den gang filisterne grep ham i Gat.
          
   
 2 Vær meg nådig, Gud! Folk jager meg,
          stridsmenn trenger seg på meg hele dagen.
          
   
 3 Fiender jager meg dagen lang,
          fra sin høyde går de til angrep, de er mange.
          
   
 4 Når jeg er redd, stoler jeg på deg.
          
   
 5 Jeg stoler på Gud, jeg priser hans ord.
          Jeg stoler på Gud, jeg er ikke redd.
          Hva kan vel mennesker gjøre meg?
          
   
 6 De vrir på ordene mine dagen lang,
          de tenker bare på å skade meg.
          
   
 7 De slår seg sammen og ligger på lur,
          de vokter mine skritt,
          venter bare på å ta mitt liv.
          
   
 8 Skal de slippe unna med sin urett?
          Styrt folkeslag ned i din vrede, Gud!
          
   
 9 Du har talt mine hjemløse skritt,
          mine tårer har du samlet i din lærflaske.
          Står det ikke i din bok?
          
   
10 Derfor må fienden trekke seg tilbake
          den dagen jeg roper.
          Det vet jeg, at Gud er med meg.
          
   
11 Jeg stoler på Gud, jeg priser ordet,
          Jeg stoler på Herren, jeg priser ordet.
          
   
12 Jeg stoler på Gud, jeg er ikke redd.
          Hva kan et menneske gjøre meg?
          
   
13 Jeg vil holde mine løfter til deg, Gud,
          derfor kommer jeg med lovsangsoffer til deg.
          
   
14 For du har berget mitt liv fra døden
          og foten fra å snuble,
          så jeg kan vandre for Guds ansikt i livets lys.
Sal 56,1 viser til 1 Sam 21,10ff
Note : Duen i fjerne terebinter: kanskje navn på en melodi. miktam: >16,1.
Sal 56,3 viser til Sal 3,2+
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.