Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
39Til korlederen. For Jedutun. En salme av David.
          
   
 2 Jeg sa: «Jeg vil vokte min vei
          så jeg ikke synder med tungen;
          jeg vil sette munnkurv på meg selv
          så lenge lovløse står foran meg.»
          
   
 3 Jeg ble målløs og stille,
          jeg var taus til ingen nytte.
          Min smerte ble verre.
          
   
 4 Hjertet brant i mitt indre,
          ilden flammet opp mens jeg stønnet.
          Jeg sa med min tunge:
          
   
 5 « Herre, lær meg at jeg skal dø,
          hvor få og tilmålte mine dager er,
          så jeg kan innse at mitt liv tar slutt.»
          
   
 6 Se, en håndfull levedager har du gitt meg,
          min levetid er som ingenting for deg,
          hvert menneske er et pust.
          
   
 7 Som skyggebilder går de omkring.
          De uroer seg forgjeves.
          De samler i hauger, men vet ikke hvem som skal ha det.
          
   
 8 Men nå, Herre, hva skal jeg vente på?
          Bare til deg står mitt håp.
          
   
 9 Fri meg fra alle mine synder!
          Gjør meg ikke til spott for dårer!
          
   
10 Jeg tier, jeg åpner ikke munnen,
          for dette er ditt verk.
          
   
11 Ta bort den plagen du la på meg!
          Jeg går til grunne når du slår med din hånd.
          
   
12 Du refser og straffer en mann for hans synd,
          som møll fortærer du det han har kjært.
          Mennesket er et pust.
          
   
13 Herre, hør min bønn og lytt til mitt rop,
          vær ikke døv når jeg gråter!
          For jeg er en hjemløs hos deg,
          en fremmed som alle mine fedre.
          
   
14 Vend blikket fra meg. Da lyser jeg opp
          før jeg går bort og ikke er mer.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»