Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
39Til korlederen. For Jedutun. En salme av David.
          
   
 2 Jeg sa: «Jeg vil vokte min vei
          så jeg ikke synder med tungen;
          jeg vil sette munnkurv på meg selv
          så lenge lovløse står foran meg.»
          
   
 3 Jeg ble målløs og stille,
          jeg var taus til ingen nytte.
          Min smerte ble verre.
          
   
 4 Hjertet brant i mitt indre,
          ilden flammet opp mens jeg stønnet.
          Jeg sa med min tunge:
          
   
 5 « Herre, lær meg at jeg skal dø,
          hvor få og tilmålte mine dager er,
          så jeg kan innse at mitt liv tar slutt.»
          
   
 6 Se, en håndfull levedager har du gitt meg,
          min levetid er som ingenting for deg,
          hvert menneske er et pust.
          
   
 7 Som skyggebilder går de omkring.
          De uroer seg forgjeves.
          De samler i hauger, men vet ikke hvem som skal ha det.
          
   
 8 Men nå, Herre, hva skal jeg vente på?
          Bare til deg står mitt håp.
          
   
 9 Fri meg fra alle mine synder!
          Gjør meg ikke til spott for dårer!
          
   
10 Jeg tier, jeg åpner ikke munnen,
          for dette er ditt verk.
          
   
11 Ta bort den plagen du la på meg!
          Jeg går til grunne når du slår med din hånd.
          
   
12 Du refser og straffer en mann for hans synd,
          som møll fortærer du det han har kjært.
          Mennesket er et pust.
          
   
13 Herre, hør min bønn og lytt til mitt rop,
          vær ikke døv når jeg gråter!
          For jeg er en hjemløs hos deg,
          en fremmed som alle mine fedre.
          
   
14 Vend blikket fra meg. Da lyser jeg opp
          før jeg går bort og ikke er mer.
Note : Jedutun: trolig en av de tre levittene som David satte til å lede sangen og musikken. Jf. 1 Krøn 16,41f; 2 Krøn 5,12.
Sal 39,8 viser til Sal 38,16+
Forrige kapittelNeste kapittel

14. april 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 34,11–16

Les i nettbibelen

11Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. ... Vis hele teksten

11Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. 12Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen. 13Jeg vil føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene og føre dem inn i deres eget land. Så skal jeg gjete dem på fjellene i Israel, i dalene og overalt hvor de bor i landet. 14På gode beitemarker skal jeg gjete dem, de skal ha engene sine på Israels høye fjell. Der skal de hvile i frodige enger. De skal gå på saftige beiter på fjellene i Israel. 15Jeg vil gjete sauene mine og la dem hvile, sier Herren Gud. 16Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis.