Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
39Til korlederen. For Jedutun. En salme av David.
          
   
 2 Jeg sa: «Jeg vil vokte min vei
          så jeg ikke synder med tungen;
          jeg vil sette munnkurv på meg selv
          så lenge lovløse står foran meg.»
          
   
 3 Jeg ble målløs og stille,
          jeg var taus til ingen nytte.
          Min smerte ble verre.
          
   
 4 Hjertet brant i mitt indre,
          ilden flammet opp mens jeg stønnet.
          Jeg sa med min tunge:
          
   
 5 « Herre, lær meg at jeg skal dø,
          hvor få og tilmålte mine dager er,
          så jeg kan innse at mitt liv tar slutt.»
          
   
 6 Se, en håndfull levedager har du gitt meg,
          min levetid er som ingenting for deg,
          hvert menneske er et pust.
          
   
 7 Som skyggebilder går de omkring.
          De uroer seg forgjeves.
          De samler i hauger, men vet ikke hvem som skal ha det.
          
   
 8 Men nå, Herre, hva skal jeg vente på?
          Bare til deg står mitt håp.
          
   
 9 Fri meg fra alle mine synder!
          Gjør meg ikke til spott for dårer!
          
   
10 Jeg tier, jeg åpner ikke munnen,
          for dette er ditt verk.
          
   
11 Ta bort den plagen du la på meg!
          Jeg går til grunne når du slår med din hånd.
          
   
12 Du refser og straffer en mann for hans synd,
          som møll fortærer du det han har kjært.
          Mennesket er et pust.
          
   
13 Herre, hør min bønn og lytt til mitt rop,
          vær ikke døv når jeg gråter!
          For jeg er en hjemløs hos deg,
          en fremmed som alle mine fedre.
          
   
14 Vend blikket fra meg. Da lyser jeg opp
          før jeg går bort og ikke er mer.
Note: Jedutun: trolig en av de tre levittene som David satte til å lede sangen og musikken. Jf. 1 Krøn 16,41f; 2 Krøn 5,12.
Sal 39,8 viser til Sal 38,16+
Forrige kapittelNeste kapittel

08. mai 2021

Dagens Bibelord

Jeremia 33,1–6

Les i nettbibelen

1Herrens ord kom til Jeremia for annen gang, mens han ennå satt fengslet i vaktgården: 2Så sier Herren, som skapte jorden, Herren, som formet og grunnfestet den, Herren er hans navn: ... Vis hele teksten

1Herrens ord kom til Jeremia for annen gang, mens han ennå satt fengslet i vaktgården: 2Så sier Herren, som skapte jorden, Herren, som formet og grunnfestet den, Herren er hans navn: 3Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting som du ikke kjenner til. 4For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om husene til Juda-kongen, de som ble revet ned og brukt til forsvar mot voller og sverd 5da innbyggerne kom i strid med kaldeerne og husene deres ble fylt med lik, den gang jeg slo dem ned i vrede og harme:Jeg har vendt ansiktet bort fra denne byen på grunn av all deres ondskap. 6Se, jeg lar sårene hennes gro og leger henne. Så helbreder jeg dem og åpenbarer en rikdom av fred og trygghet for dem.