Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
69Til korlederen. Etter «Liljene». Av David.
          
   
 2 Frels meg, Gud!
          Vannet når meg til halsen.
          
   
 3 Jeg har sunket ned i myr og dyp,
          foten finner ikke feste.
          Jeg er kommet ut på dypt vann,
          flommen skyller over meg.
          
   
 4 Jeg er trett av å rope,
          strupen er hes,
          øynene slukner,
          jeg har ventet på min Gud.
          
   
 5 De som hater meg uten grunn,
          er flere enn hårene jeg har på hodet.
          Mine svikefulle fiender er mange,
          de som vil gjøre ende på meg.
          Det jeg ikke har røvet,
          må jeg likevel gi tilbake.
          
   
 6 Gud, du kjenner min dumhet,
          mine synder er ikke skjult for deg.
          
   
 7 La ikke dem som håper på deg,
          Herre Gud Sebaot,
          bli til skamme på grunn av meg!
          La ikke dem som søker deg,
          bli til spott på grunn av meg, Israels Gud!
          
   
 8 For din skyld har jeg båret spott,
          ansiktet er dekket av skam.
          
   
 9 Jeg er blitt en fremmed for mine brødre,
          en ukjent for sønnene til min mor.
          
   
10 Brennende iver for ditt hus har fortært meg.
          På meg falt hånsordene fra dem som håner deg.
          
   
11 Jeg gråt og fastet,
          da ble jeg spottet.
          
   
12 Jeg kledde meg i sekkestrie,
          da laget de spottevers om meg.
          
   
13 De snakker om meg når de sitter i porten,
          synger om meg når de drikker seg fulle.
          
   
14 Men jeg ber til deg, Herre, i nådens tid,
          til deg, Gud, i din store miskunn.
          Svar meg med din trofaste hjelp.
          
   
15 Redd meg fra å synke i gjørmen,
          redd meg fra dem som hater meg,
          fra det dype vannet!
          
   
16 La ikke flomvannet skylle over meg,
          la ikke dypet sluke meg
          eller brønnen lukke munnen over meg!
          
   
17 Svar meg, Herre, for din barmhjertighet er god,
          vend deg til meg i din store kjærlighet!
          
   
18 Skjul ikke ansiktet for din tjener,
          for jeg er i nød.
          Skynd deg og svar meg!
          
   
19 Kom til meg, løs meg ut,
          fri meg fra mine fiender!
          
   
20 Du vet hvordan jeg blir spottet,
          du kjenner min vanære og min skam.
          Du ser alle som står imot meg.
          
   
21 Spott har knust mitt hjerte,
          det kan ikke leges.
          Forgjeves håpet jeg på medynk,
          jeg fant ingen som kunne trøste.
          
   
22 De ga meg gift i maten;
          da jeg var tørst, fikk jeg eddik å drikke.
          
   
23 La bordet deres bli en snare for dem
          og en felle for deres venner.
          
   
24 La øynene deres bli formørket
          så de ikke kan se!
          La alltid hoftene deres skjelve!
          
   
25 Øs ut din harme over dem,
          la din brennende vrede nå dem!
          
   
26 La leiren deres ligge øde,
          la ingen bo i deres telt.
          
   
27 For de forfølger dem du har slått,
          og øker smerten hos dem du har såret.
          
   
28 Legg skyld til den skylden de har,
          la dem ikke få del i din rettferd!
          
   
29 La dem strykes ut av livets bok
          og ikke skrives inn med de rettferdige.
          
   
30 Men jeg er hjelpeløs, jeg lider,
          Gud, hjelp meg og vern meg!
          
   
31 Jeg vil prise Guds navn med sang
          og hylle ham med lovsang.
          
   
32 Det gleder Herren mer enn stuter,
          mer enn okser med horn og klover.
          
   
33 De hjelpeløse ser det og blir glade.
          Dere som søker Gud, må deres hjerte leve!
          
   
34 For Herren hører på de fattige,
          han forakter ikke sine egne når de er fanger.
          
   
35 La himmelen og jorden prise ham,
          havet og alt som rører seg der.
          
   
36 For Gud skal berge Sion
          og bygge opp byene i Juda.
          De skal bo der og eie landet.
          
   
37 Hans tjeneres ætt skal arve det,
          de som elsker hans navn, skal bo der.
Note : Liljene: >45,1.
Sal 69,3 viser til Sal 40,3+
Sal 69,5 viser til Sal 35,19+
Sal 69,9 viser til Sal 38,12+
Sal 69,12 viser til Job 30,9, Klag 3,63
Note : sekkestrie: >30,12.
Sal 69,23 viser til Rom 11,9f
Sal 69,31 viser til Sal 40,7+
Forrige kapittelNeste kapittel

14. april 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 34,11–16

Les i nettbibelen

11Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. ... Vis hele teksten

11Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. 12Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen. 13Jeg vil føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene og føre dem inn i deres eget land. Så skal jeg gjete dem på fjellene i Israel, i dalene og overalt hvor de bor i landet. 14På gode beitemarker skal jeg gjete dem, de skal ha engene sine på Israels høye fjell. Der skal de hvile i frodige enger. De skal gå på saftige beiter på fjellene i Israel. 15Jeg vil gjete sauene mine og la dem hvile, sier Herren Gud. 16Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis.