Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
145En lovsang av David.
        
          א Jeg vil opphøye deg, min Gud og konge,
          og velsigne navnet ditt til evig tid.
          
   
 2 ב Jeg vil velsigne deg hver dag
          og lovsynge navnet ditt til evig tid.
          
   
 3 ג Stor er Herren og verdig lov og pris,
          hans storhet kan ingen granske.
          
   
 4 ד Slekt etter slekt priser dine gjerninger
          og forteller om dine storverk.
          
   
 5 ה Jeg grunner på din høye herlighet og ære
          og på dine underfulle ord.
          
   
 6 ו De taler om dine sterke og skremmende gjerninger,
          jeg forteller om dine storverk.
          
   
 7 ז De lar det gå gjetord om din store godhet
          og jubler over din rettferd.
          
   
 8 ח Herren er nådig og barmhjertig,
          sen til vrede og rik på miskunn.
          
   
 9 ט Herren er god mot alle,
          barmhjertig mot alt han har skapt.
          
   
10 י Alle dine skapninger priser deg, Herre,
          de trofaste velsigner deg.
          
   
11 כ De forteller om din herlige kongsmakt
          og taler om ditt velde.
          
   
12 ל De lar mennesker lære å kjenne ditt velde,
          din strålende kongsmakt.
          
   
13 מ Du er konge gjennom alle tider,
          du hersker fra slekt til slekt.
        
          נ * Herren er pålitelig i alt han sier,
          trofast i alt han gjør.•
          
   
14 ס Herren støtter alle som faller,
          og reiser alle nedbøyde opp.
          
   
15 ע Alles øyne venter på deg,
          og du gir dem mat i rett tid.
          
   
16 פ Du åpner din hånd
          og metter alt som lever, med det gode.
          
   
17 צ Herren er rettferdig på alle sine veier,
          trofast i alt han gjør.
          
   
18 ק Herren er nær alle som kaller på ham,
          alle som kaller på ham i sannhet.
          
   
19 ר Til dem som frykter ham, gir han det de ønsker,
          han hører deres rop og frelser dem.
          
   
20 ש Herren vokter alle som elsker ham,
          men utrydder alle lovløse.
          
   
21 ת Min munn skal lovprise Herren,
          alt som lever, skal velsigne hans hellige navn til evig tid.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»