Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
9Til korlederen. Etter «Mut labbén». En salme av David.
          
   
 2 Jeg vil takke deg, Herre, av hele mitt hjerte.
          Jeg vil fortelle om alle dine under.
          
   
 3 Jeg vil glede og fryde meg i deg.
          Jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste.
          
   
 4 Når mine fiender trekker seg tilbake,
          snubler de og går til grunne foran deg.
          
   
 5 For du har gitt meg rett i min sak,
          du har satt deg på tronen, du rettferdige dommer.
          
   
 6 Du truet folkene og utslettet de lovløse,
          du strøk navnet deres ut for evig.
          
   
 7 Fienden er borte, lagt i ruiner for alltid,
          byer rykket du opp med rot;
          minnet om dem er ikke mer.
          
   
 8 Men Herren troner til evig tid,
          til dom har han reist sin trone.
          
   
 9 Han dømmer verden med rettferd,
          feller rettferdig dom over folkene.
          
   
10 Herren er et vern for dem som blir undertrykt,
          et vern når de er i nød.
          
   
11 De som kjenner ditt navn, setter sin lit til deg.
           Herre, du forlater ikke dem som søker deg.
          
   
12 Syng for Herren, han som bor på Sion,
          fortell om hans gjerninger blant folkene!
          
   
13 Han som straffer drap, glemmer ikke;
          han husker de hjelpeløses skrik.
          
   
14 Vær meg nådig, Herre!
          Se hvordan mine uvenner plager meg.
          Du fører meg opp fra dødens porter
          
   
15 så jeg kan lovprise deg i Sions porter.
          Jeg vil juble over din frelse!
          
   
16 Folkene faller i graven de gravde,
          føttene fanges i garnet de selv spente ut.
          
   
17 Herren gir seg til kjenne, han kommer med rettferd.
          Den lovløse fanges i sin egen ugjerning.
          
   
18 Til dødsriket skal de lovløse fare,
          alle folkeslag som glemmer Gud.
          
   
19 Den fattige blir ikke glemt for alltid,
          de hjelpeløses håp er ikke tapt for alle tider.
          
   
20 Reis deg, Herre!
          La ikke mennesker få makten,
          la folkene få sin dom for ditt ansikt.
          
   
21 Fyll dem med redsel, Herre!
          La folkene forstå at de bare er mennesker.
Note: Salme 9 og 10 var oppr. én salme. Mut labbén: musikkuttrykk med ukjent betydning.
Sal 9,5 viser til Sal 7,12
Sal 9,14 viser til Sal 30,4, Sal 49,16
Note: dødens porter: dødsriket. Jf. Job 38,17; Jes 38,10.
Note: Sions porter: byportene.
Sal 9,16 viser til Sal 7,16+
Note: Higgajon: betyr kanskje mellomspill.
Sal 9,20 viser til Sal 3,8+
Forrige kapittelNeste kapittel

13. juni 2021

Dagens Bibelord

Johannes 1,35–51

Les i nettbibelen

35Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. 36Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» 37De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. ... Vis hele teksten

35Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. 36Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» 37De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. 38Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. 39«Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time. 40Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. 41Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». 42Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter. 43Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» 44Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. 45Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» 46«Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» 47Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» 48«Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» 49Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» 50«Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» 51Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»