Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
132En sang ved festreisene.
        
           Herre, husk David
          og alt han holdt ut!
          
   
 2 Han sverget til Herren,
          ga Jakobs Mektige et løfte:
          
   
 3 «Jeg vil ikke gå inn i mitt hus,
          ikke legge meg i sengen,
          
   
 4 ikke unne meg blund på øynene
          og ikke la øyelokkene hvile
          
   
 5 før jeg har funnet et sted for Herren,
          en bolig for Jakobs Mektige.»
          
   
 6 Vi hørte om paktkisten i Efrata,
          vi fant den på markene ved Jaar.
          
   
 7 La oss gå inn i hans bolig,
          kaste oss ned for hans fotskammel!
          
   
 8 Reis deg, Herre, og kom til ditt hvilested,
          du og paktkisten, som er din styrke.
          
   
 9 Dine prester skal kle seg i rettferd,
          dine trofaste skal rope av fryd.
          
   
10 For David, din tjeners skyld,
          vis ikke fra deg den du har salvet!
          
   
11 Herren har sverget til David
          et pålitelig ord han ikke går fra:
          «Din livsfrukt vil jeg sette på din trone.
          
   
12 Hvis dine sønner holder min pakt
          og loven jeg vil lære dem,
          så skal også sønnene deres
          alltid sitte på din trone.»
          
   
13 For Herren har utvalgt Sion,
          henne vil han ha til bolig:
          
   
14 «Dette skal alltid være mitt hvilested,
          her vil jeg bo, for henne vil jeg ha.
          
   
15 Maten hennes vil jeg velsigne,
          de fattige metter jeg med brød,
          
   
16 prestene hennes kler jeg i frelse,
          de trofaste skal rope av fryd.
          
   
17 Der lar jeg et horn vokse fram for David,
          jeg gjør i stand en lampe for den jeg har salvet.
          
   
18 Fienden vil jeg kle i skam,
          men på ham skal kronen stråle.»
Sal 132,2 viser til 2 Sam 7,1ff
Note: Jakobs Mektige: Herren. Jf. 1 Mos 49,24.
Sal 132,6 viser til 1 Sam 6,21, 1 Sam 7,1f, 2 Sam 6,3ff
Note: Efrata: navn på Betlehem. Jf. 1 Sam 17,12; Mi 5,1. Jaar: poetisk navn på Kirjat-Jearim.
Sal 132,17 viser til Sal 18,29+
Note: horn: >75,5. lampe: bilde på den hjelp kongen får fra Gud.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. juli 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 20,17–24

Les i nettbibelen

17Fra Miletos sendte han bud til Efesos og kalte til seg menighetens eldste. 18Da de var kommet, talte han til dem:«Dere vet hvordan jeg har gått fram hos dere hele tiden, fra den første dagen jeg satte foten i Asia. ... Vis hele teksten

17Fra Miletos sendte han bud til Efesos og kalte til seg menighetens eldste. 18Da de var kommet, talte han til dem:«Dere vet hvordan jeg har gått fram hos dere hele tiden, fra den første dagen jeg satte foten i Asia. 19Jeg har tjent Herren i all ydmykhet og med tårer i alle de prøvelsene jødene har ført over meg med sine onde planer. 20Dere vet at jeg ikke har holdt noe tilbake som kunne gagne dere, men jeg har forkynt for dere og undervist dere både offentlig og i hjemmene. 21Jeg har vitnet for både jøder og grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus. 22Og nå drar jeg til Jerusalem, bundet av Ånden. Hva som skal møte meg der, vet jeg ikke, 23men Den hellige ånd vitner for meg i by etter by og varsler om lenker og forfølgelser som venter meg. 24Men for meg er ikke liv eller død verdt å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.