Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
19Til korlederen. En salme av David.
          
   
 2 Himmelen kunngjør Guds ære,
          hvelvingen forteller hva hans hender har gjort.
          
   
 3 Dagen lar sin tale strømme til dag,
          natt gir sin kunnskap til natt.
          
   
 4 Det er ingen tale og ingen ord.
          Stemmene kan ikke høres.
          
   
 5 Men de når ut over hele jorden,
          ordene når dit verden ender.
        
          I himmelen har han reist et telt for solen,
          
   
 6 lik en brudgom går den ut av sitt kammer.
          Den gleder seg som en helt til å løpe sin bane.
          
   
 7 Den gjør sin rundgang fra himmelrand til himmelrand,
          ingen ting er skjult for solens glød.
          
   
 8 Herrens lov er fullkommen,
          den fornyer livet.
           Herrens vitnesbyrd står fast,
          det gir den uvitende visdom.
          
   
 9 Herrens påbud er rette,
          de gjør hjertet glad.
           Herrens bud er klart,
          det gir øynene lys.
          
   
10 Frykten for Herren er ren,
          den varer til evig tid.
           Herrens dommer er sanne,
          rettferdige er de alle.
          
   
11 De er mer verdt enn gull,
          skinnende gull i mengder,
          de er søtere enn honning,
          ny og rennende honning.
          
   
12 Gjennom dem blir din tjener advart.
          Det gir stor lønn å holde dem.
          
   
13 Hvem kjenner sine egne feiltrinn?
          Frikjenn meg for dem jeg ikke vet om.
          
   
14 Spar din tjener for hovmod,
          la det ikke få meg i sin makt!
          Da er jeg hel og fri for store synder.
          
   
15 Måtte mine ord og hjertets tanker
          være til glede for deg, Herre,
          min gjenløser og min klippe!
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.