Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
106Halleluja!
          Takk Herren, for han er god,
          evig varer hans miskunn.
          
   
 2 Hvem kan nevne alle Herrens storverk,
          fortelle om det herlige han har gjort?
          
   
 3 Salige er de som tar vare på retten
          og alltid fremmer rettferd.
          
   
 4 Herre, husk meg i din nåde mot ditt folk,
          kom til meg med din frelse!
          
   
 5 Da kan jeg se hvor godt det går dine utvalgte,
          få del i ditt folks glede
          og prise meg lykkelig sammen med dine.
          
   
 6 Vi har syndet slik våre fedre gjorde,
          vi har handlet ille og gjort urett.
          
   
 7 Våre fedre i Egypt tenkte ikke på dine under,
          de husket ikke din store miskunn.
          Ved sjøen var de trassige, ved Sivsjøen.
          
   
 8 Men han frelste dem for sitt navns skyld
          for at de skulle kjenne hans kraft.
          
   
 9 Han truet Sivsjøen, og den tørket inn,
          han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken.
          
   
10 Han frelste dem fra hatets hånd,
          fra fiendehånd fridde han dem.
          
   
11 Motstanderne ble dekket av vannet,
          ingen kom fra det med livet.
          
   
12 Da stolte de på hans ord
          og sang lovsang for ham.
          
   
13 Snart glemte de det han hadde gjort,
          og ventet ikke mer på råd fra ham.
          
   
14 De ble griske og grådige i ørkenen,
          i ødemarken satte de Gud på prøve.
          
   
15 Da ga han dem det de krevde,
          men sendte sykdom som tæret dem bort.
          
   
16 De ble misunnelige på Moses der i leiren
          og på Aron, Herrens hellige.
          
   
17 Jorden åpnet seg og slukte Datan,
          den lukket seg over Abirams følge.
          
   
18 Da brøt det ut ild blant dem,
          og flammen brente opp de skyldige.
          
   
19 Ved Horeb laget de en kalv
          og bøyde seg for det støpte bildet.
          
   
20 De byttet bort sin ære
          mot et bilde av en okse som eter gress.
          
   
21 De glemte Gud som frelste dem,
          som gjorde storverk i Egypt.
          
   
22 Han gjorde under i Hams land
          og skremmende gjerninger ved Sivsjøen.
          
   
23 Han sa at han ville utrydde dem,
          men Moses, hans utvalgte, la seg imellom
          og stagget hans ødeleggende harme.
          
   
24 De vraket det herlige landet
          og stolte ikke på hans ord.
          
   
25 De murret i teltene
          og hørte ikke på Herrens røst.
          
   
26 Da løftet han hånden mot dem
          og sverget å slå dem ned der i ørkenen,
          
   
27 å spre deres ætt blant folkene
          og strø dem ut i landene.
          
   
28 De sluttet seg til Baal-Peor
          og holdt offermåltid for døde.
          
   
29 De gjorde ham rasende med sine gjerninger,
          og pest brøt ut blant dem.
          
   
30 Da sto Pinhas fram og felte dom,
          og pesten stanset.
          
   
31 Han ble regnet som rettferdig
          fra slekt til slekt i alle tider.
          
   
32 De gjorde ham harm ved Meriba-kilden,
          og Moses måtte lide for deres skyld.
          
   
33 De gjorde ham bitter
          så han talte uten å tenke.
          
   
34 De utryddet ikke folkene
          slik Herren hadde sagt,
          
   
35 men blandet seg med andre folkeslag
          og lærte å gjøre som de.
          
   
36 De dyrket gudebilder,
          det ble en snare for dem.
          
   
37 De ofret sine sønner og døtre
          til de onde åndene.
          
   
38 De øste ut uskyldig blod,
          blodet av sønner og døtre
          som de ofret til gudebildene i Kanaan.
          Og landet ble vanhelliget av blodet.
          
   
39 De ble urene gjennom sine handlinger,
          med alt de gjorde, drev de hor.
          
   
40 Da flammet Herrens vrede opp mot folket,
          han hadde avsky for dem som hørte ham til.
          
   
41 Han ga dem i hendene på andre folkeslag,
          de som hatet dem, ble deres herrer.
          
   
42 De ble undertrykt av fiender
          og måtte bøye seg under deres hånd.
          
   
43 Mange ganger fridde han dem ut,
          likevel trosset de ham med sine planer
          og gikk under i synd.
          
   
44 Men han så til dem i nøden
          da han hørte dem rope.
          
   
45 Han husket pakten med dem
          og viste medynk i sin store kjærlighet.
          
   
46 Så lot han dem finne barmhjertighet
          hos alle som holdt dem som fanger.
          
   
47 Frels oss, Herre, vår Gud,
          sank oss inn fra folkene
          så vi kan prise ditt hellige navn
          og uredde lovsynge deg.
          
   
48 Velsignet er Herren, Israels Gud,
          fra evighet til evighet!
          Og hele folket skal si: Amen!
          Halleluja!
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»