Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
35Av David.
        
           Herre, strid mot dem som strider mot meg.
          Kjemp mot dem som kjemper mot meg!
          
   
 2 Grip rundskjold og langskjold,
          reis deg og hjelp meg!
          
   
 3 Ta spyd og stridsøks fram
          mot dem som jager meg.
          Si til meg: «Jeg er din frelse!»
          
   
 4 La dem som står meg etter livet,
          bli til spott og skam.
          La dem som har ondt i sinne mot meg,
          trekke seg tilbake med skam!
          
   
 5 Måtte de bli som agner for vinden
          når Herrens engel støter dem bort.
          
   
 6 Måtte deres vei bli mørk og glatt
          når Herrens engel jager dem.
          
   
 7 For uten grunn har de spent ut sitt garn,
          uten grunn har de gravd en fallgrav for meg.
          
   
 8 Måtte ulykken komme uventet over ham,
          måtte garnet han spente ut, fange ham selv.
          Måtte han falle i ulykke!
          
   
 9 Men jeg skal juble i Herren
          og glede meg over hans frelse.
          
   
10 Hvert bein i kroppen skal si:
          « Herre, hvem er som du,
          du berger den hjelpeløse
          fra den som er sterkere enn han,
          en fattig stakkar
          fra den som raner ham.»
          
   
11 Falske vitner reiser seg,
          de spør meg om slikt som jeg ikke vet.
          
   
12 De lønner godt med ondt,
          jeg er helt forlatt.
          
   
13 Men jeg kledde meg i sekkestrie da de var syke.
          Jeg plaget meg med faste
          og ba med hodet bøyd
          
   
14 som for en venn eller bror.
          Lik en som sørger over sin mor,
          gikk jeg nedbøyd i svarte klær.
          
   
15 Men når jeg snubler,
          blir de glade og samler seg.
          De samler seg mot meg, de slår
          uten at jeg vet om det,
          de river og sliter uten stans.
          
   
16 Ugudelige som de er,
          spotter og håner de,
          de skjærer tenner mot meg.
          
   
17 Herre, hvor lenge vil du se på?
          Berg mitt liv fra deres herjinger,
          det eneste jeg har, fra løvene!
          
   
18 Jeg vil prise deg i den store forsamlingen,
          i folkemengden vil jeg love deg.
          
   
19 La ikke mine svikefulle fiender
          glede seg over meg!
          De som hater meg uten grunn,
          skal ikke få sende meg hånlige blikk.
          
   
20 For de taler ikke vennlig,
          men tenker ut svikefulle planer
          mot de stille i landet.
          
   
21 De sperrer opp munnen mot meg
          og ler hånlig: «Vi har sett det med egne øyne!»
          
   
22 Du ser det, Herre. Vær ikke taus!
          Herre, vær ikke langt borte fra meg!
          
   
23 Våkn opp og hjelp meg til min rett,
          min Gud og Herre, før min sak!
          
   
24 Døm meg etter din rettferdighet, Herre, min Gud.
          La dem ikke glede seg over meg!
          
   
25 De skal ikke le og tenke: «Som vi ønsket!»
          De skal ikke si: «Vi har slukt ham.»
          
   
26 Alle som jubler over min ulykke,
          skal bli til spott og skam.
          De som ser ned på meg,
          skal kle seg i skam og skjensel.
          
   
27 De som bryr seg om min rett,
          skal juble og glede seg.
          Alltid skal de si: «Stor er Herren,
          som ønsker fred for sin tjener.»
          
   
28 Min tunge skal forkynne din rettferd
          og lovprise deg hele dagen.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»