Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 59
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
59Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En miktam. Av David, den gang Saul sendte folk som skulle vokte på huset for å drepe ham.
          
   
 2 Gud, fri meg fra fiender,
          vern meg mot dem som reiser seg mot meg!
          
   
 3 Fri meg fra dem som gjør urett,
          frels meg fra drapsmenn!
          
   
 4 Nå ligger de og lurer på meg.
          De sterke kaster seg over meg,
          men jeg har ikke forbrutt meg eller syndet, Herre.
          
   
 5 Jeg er uten skyld,
          men de løper fram og stiller opp til strid.
          Våkn opp, kom til meg og se!
          
   
 6 Gud, Herre Sebaot, du er Israels Gud.
          Våkn opp og hold regnskap med alle folk,
          vær ikke nådig mot dem som farer med urett og svik!
          
   
 7 De kommer tilbake hver kveld,
          de hyler som hunder
          og går rundt i byen.
          
   
 8 Hør, de lar munnen renne over,
          leppene er som sverd.
          Er det noen som hører?
          
   
 9 Men du, Herre, ler av dem,
          du håner alle folkeslag.
          
   
10 Min styrke, jeg ser etter deg,
          for Gud er mitt vern.
          
   
11 Min Gud møter meg med miskunn,
          han lar meg se ned på mine fiender.
          
   
12 Drep dem ikke, for da glemmer folket.
          Styrt dem med makt
          så de må flakke omkring, Herre, vårt skjold!
          
   
13 Ordene de har på leppene,
          er synd fra deres munn.
          La dem fanges i sitt hovmod!
          De taler forbannelse og løgn.
          
   
14 Gjør ende på dem i din harme,
          gjør ende på dem, så de ikke lenger er til.
          Da skal de skjønne
          at det er Gud som rår i Jakob,
          helt til jordens ender.
          
   
15 De kommer tilbake hver kveld,
          de hyler som hunder
          og går rundt i byen.
          
   
16 De flakker omkring etter mat,
          de knurrer om de ikke blir mette.
          
   
17 Men jeg vil synge om din makt
          og juble hver morgen over din miskunn.
          For du er blitt mitt vern,
          en tilflukt den dag jeg er i nød.
          
   
18 Min styrke, jeg vil synge for deg,
          for Gud er mitt vern,
          min Gud som viser miskunn.
Sal 59,5 viser til Sal 7,7+
Sal 59,9 viser til Sal 2,4+
Sal 59,10 viser til Sal 9,10+
Note : Jakob: står her for Israels folk.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»