Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
102En bønn for den hjelpeløse når han blir kraftløs og vil øse ut sin klage for Herren.
          
   
 2 Herre, hør min bønn,
          la mitt rop nå fram til deg!
          
   
 3 Skjul ikke ansiktet når jeg er i nød.
          Vend øret til meg,
          skynd deg, svar når jeg roper!
          
   
 4 For dagene mine svinner som røyk,
          knoklene brenner som ild.
          
   
 5 Hjertet er som gress, solsvidd og visnet,
          jeg har glemt å spise mitt brød.
          
   
 6 Jeg sukker og stønner,
          jeg er bare skinn og bein.
          
   
 7 Jeg ligner en pelikan i ørkenen,
          jeg er som en ugle blant ruiner.
          
   
 8 Jeg ligger våken,
          jeg er som en enslig fugl på taket.
          
   
 9 Fienden spotter meg hele dagen.
          De som gjør narr av meg,
          bruker navnet mitt til forbannelse.
          
   
10 Jeg spiser aske som brød
          og blander drikken min med tårer,
          
   
11 for du er harm og vred på meg.
          Du tok meg og kastet meg bort.
          
   
12 Dagene mine er på hell, skyggene blir lange,
          jeg visner bort som gress.
          
   
13 Men du, Herre, troner til evig tid,
          navnet ditt varer fra slekt til slekt.
          
   
14 Du vil reise deg og være barmhjertig mot Sion,
          det er tid for å vise henne nåde,
          timen er kommet.
          
   
15 Tjenerne dine elsker steinene i Sion,
          de lider med henne som ligger i grus.
          
   
16 Folkeslag skal frykte Herrens navn,
          alle jordens konger din herlighet.
          
   
17 For Herren vil bygge Sion opp igjen
          og vise seg i sin herlighet.
          
   
18 Han lytter når den nakne ber,
          han forakter ikke deres bønn.
          
   
19 Dette skal skrives ned for den kommende slekt,
          et nyskapt folk skal prise Herren.
          
   
20 Han ser ned fra sin hellige høyde.
          Fra himmelen ser Herren mot jorden
          
   
21 for å høre sukket fra fangene,
          løse dem som var dømt til døden.
          
   
22 Herrens navn skal forkynnes i Sion,
          hans lov og pris i Jerusalem
          
   
23 når folk og riker samler seg
          for å tjene Herren.
          
   
24 Han har brutt ned min styrke på veien
          og forkortet livet mitt.
          
   
25 Jeg sier: Min Gud, ta meg ikke bort midt i livet!
          Dine år varer i slekt etter slekt.
          
   
26 Du grunnla jorden i gammel tid,
          himmelen er et verk av dine hender.
          
   
27 De skal gå til grunne, men du består.
          De skal slites ut som klær,
          du skifter dem ut, og de er borte.
          
   
28 Men du er den samme,
          dine år tar aldri slutt.
          
   
29 Dine tjeneres barn skal slå seg til ro,
          deres ætt skal være grunnfestet for ditt ansikt.
Note : pelikan, ugle: urene fugleslag. Jf. 3 Mos 11,18.
Sal 102,13 viser til Sal 9,8+
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.