Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
37Av David.
        
          א Bli ikke sint på voldsmenn,
          misunn ikke dem som gjør urett!
          
   
 2 Som gresset visner de fort,
          som grønne vekster tørker de inn.
          
   
 3 ב Stol på Herren og gjør det gode.
          Bo i landet og ta vare på troskap!
          
   
 4 Ha din lyst og glede i Herren,
          så gir han deg alt ditt hjerte ber om!
          
   
 5 ג Legg din vei i Herrens hånd!
          Stol på ham, så griper han inn.
          
   
 6 Han lar din rettferd stige opp som lyset,
          din rett som høylys dag.
          
   
 7 ד Vær stille for Herren og vent på ham!
          Bli ikke sint på den som lykkes med sin vei,
          den som setter i verk onde planer!
          
   
 8 ה Gi slipp på vreden, la harmen ligge!
          Bli ikke sint, det fører til det onde.
          
   
 9 For voldsmenn skal utryddes,
          men de som venter på Herren, skal arve landet.
          
   
10 ו Om en liten stund er den lovløse borte.
          Ser du etter ham der han var, er han ikke der.
          
   
11 Men de hjelpeløse skal arve landet
          og glede seg over varig fred.
          
   
12 ז Den urettferdige legger onde planer mot den rettferdige
          og skjærer tenner mot ham.
          
   
13 Herren ler av ham,
          for han ser at hans dag skal komme.
          
   
14 ח De lovløse drar sverdet og spenner buen.
          De vil felle den hjelpeløse og fattige,
          slakte ned den som går på rett vei.
          
   
15 Sverdet skal ramme deres eget hjerte,
          buene skal brytes i stykker.
          
   
16 ט Det lille den rettferdige har,
          er bedre enn de urettferdiges store rikdom.
          
   
17 For de urettferdiges armer skal brytes,
          men Herren holder de rettferdige oppe.
          
   
18 י Herren kjenner de helhjertedes dager,
          deres arv skal vare til evig tid.
          
   
19 De blir ikke til skamme i onde tider,
          når det er hungersnød, får de spise seg mette.
          
   
20 כ Men de lovløse går til grunne.
           Herrens fiender forsvinner som blomsterprakten på marken,
          de blir borte som røyk.
          
   
21 ל Den urettferdige låner og betaler ikke,
          den rettferdige er barmhjertig og gavmild.
          
   
22 De Herren velsigner, skal arve landet,
          de han forbanner, skal ryddes ut.
          
   
23 מ Herren gjør mannens steg faste
          og gleder seg over hans vei.
          
   
24 Om han faller, går han ikke over ende,
          for Herren holder hans hånd.
          
   
25 נ Ung har jeg vært, nå er jeg gammel,
          aldri har jeg sett en rettferdig forlatt
          eller hans barn be om brød.
          
   
26 Han er alltid barmhjertig og låner ut,
          hans barn blir en velsignelse.
          
   
27 ס Vend deg bort fra det onde og gjør det gode,
          så skal du bo trygt for alltid.
          
   
28 For Herren elsker det som er rett,
          sine trofaste vil han ikke forlate.
        
          ע De blir bevart til evig tid,
          men barn av urettferdige blir utryddet.
          
   
29 De rettferdige skal arve landet
          og alltid få bo i det.
          
   
30 פ I den rettferdiges munn er visdom,
          hans tunge taler rett.
          
   
31 Guds lov er i hans hjerte.
          Hans fot skal aldri vakle.
          
   
32 צ Den urettferdige vokter på den rettferdige
          og prøver å ta hans liv.
          
   
33 Herren overgir ham ikke i den urettferdiges hånd
          og dømmer ham ikke skyldig i retten.
          
   
34 ק Vent på Herren og hold deg til hans vei!
          Han løfter deg opp så du arver landet.
          Du får se at de lovløse blir utryddet.
          
   
35 ר Jeg så en lovløs voldsmann.
          Han brisket seg som en frodig seder.
          
   
36 Siden kom jeg forbi, da var han borte!
          Jeg lette, han var ikke å finne.
          
   
37 ש Legg merke til den som er helhjertet.
          Se på den som er oppriktig!
          Det er fremtid for den som skaper fred.
          
   
38 Men lovbrytere går alle til grunne,
          de lovløse får sin fremtid hugget av.
          
   
39 ת De rettferdige får sin hjelp fra Herren,
          han er deres vern i trengselens tider.
          
   
40 Herren hjelper dem og berger dem.
          Han berger dem fra de urettferdige og frelser dem,
          for de søker tilflukt hos ham.
Sal 37,1 viser til Sal 73,3ff, Ordsp 23,17, Ordsp 24,19
Note: Sal 37 er en alfabetsalme. >25,1.
Sal 37,10 viser til Job 20,8, Sal 73,20
Note: lovløse: Det hebr. ordet kan også oversettes «urettferdig», jf. v. 12. >1,1.
Sal 37,13 viser til Sal 2,4+
Sal 37,15 viser til Sal 7,16+
Sal 37,19 viser til Sal 33,18f+
Sal 37,32 viser til Sal 7,3+
Forrige kapittelNeste kapittel

13. juni 2021

Dagens Bibelord

Johannes 1,35–51

Les i nettbibelen

35Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. 36Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» 37De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. ... Vis hele teksten

35Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. 36Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» 37De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. 38Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. 39«Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time. 40Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. 41Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». 42Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter. 43Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» 44Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. 45Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» 46«Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» 47Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» 48«Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» 49Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» 50«Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» 51Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»