Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
38En salme av David. Til påminning.
          
   
 2 Herre, refs meg ikke i din vrede,
          straff meg ikke i din harme!
          
   
 3 For dine piler har truffet meg,
          din hånd hviler tungt på meg.
          
   
 4 I kroppen er ingenting uskadd,
          for du er harm,
          ikke et bein er helt,
          for jeg har syndet.
          
   
 5 Skylden vokser meg over hodet
          lik en bør som er altfor tung.
          
   
 6 Jeg har stinkende sår som renner av verk
          på grunn av min dårskap.
          
   
 7 Jeg er kroket og nedbøyd,
          jeg går og sørger hele dagen.
          
   
 8 Hoftene mine brenner av smerte,
          ingenting i kroppen er friskt.
          
   
 9 Jeg er kraftløs og knust,
          jeg skriker ut mitt hjertes klage.
          
   
10 Herre, du kjenner min lengsel,
          mitt sukk er ikke skjult for deg.
          
   
11 Hjertet hamrer, kraften svikter,
          selv lyset i øynene har forlatt meg.
          
   
12 Venner og de som står meg nær,
          holder seg borte fra min plage,
          mine nærmeste holder seg på avstand.
          
   
13 De som står meg etter livet,
          setter snarer for meg.
          De som vil meg vondt, snakker om å skade meg,
          de grunner dagen lang på svik.
          
   
14 Men jeg er lik en døv, jeg hører ikke,
          jeg er lik en stum som ikke åpner munnen.
          
   
15 Jeg er lik en mann som ikke hører
          og ikke har svar i sin munn.
          
   
16 Men det er deg, Herre, jeg venter på.
          Du vil svare meg, Herre, min Gud.
          
   
17 Jeg sa: La dem ikke glede seg over meg
          og ikke briske seg når foten min er ustø.
          
   
18 For jeg er nær ved å falle,
          min smerte står alltid for meg.
          
   
19 Ja, jeg bekjenner min skyld
          og sørger over min synd.
          
   
20 Men fiendene lever og er sterke,
          de som hater meg uten grunn, er mange.
          
   
21 De som gjengjelder godt med ondt, står meg imot
          fordi jeg jager etter det gode.
          
   
22 Herre, forlat meg ikke!
          Min Gud, vær ikke langt borte fra meg!
          
   
23 Skynd deg og hjelp meg,
           Herre, min frelse!
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»