Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
94Herre, du er en Gud som tar hevn.
          Tre fram i stråleglans, hevnens Gud!
          
   
 2 Reis deg, du jordens dommer,
          la de hovmodige få det de fortjener!
          
   
 3 Hvor lenge, Herre?
          Hvor lenge skal de urettferdige juble?
          
   
 4 De taler en strøm av frekke ord,
          alle som gjør urett, skryter.
          
   
 5 Folket ditt knuser de, Herre,
          de kuer din eiendom.
          
   
 6 Enker og innflyttere dreper de,
          og farløse myrder de.
          
   
 7 De sier: « Herren ser det ikke,
          Jakobs Gud merker det ikke.»
          
   
 8 Dere uforstandige i folket, merk dere dette!
          Dårer, når skal dere forstå?
          
   
 9 Hører ikke han som plantet øret,
          ser ikke han som formet øyet?
          
   
10 Refser ikke han som tukter folkene,
          han som gir menneskene kunnskap?
          
   
11 Herren kjenner menneskenes tanker,
          han vet at de er tomme.
          
   
12 Salig er den du tukter, Herre,
          den du underviser i din lov.
          
   
13 Du vil gi ham ro uten onde dager
          til graven er gravd for den lovløse.
          
   
14 Herren forkaster ikke sitt folk
          og forlater ikke sin eiendom.
          
   
15 Retten skal igjen bli rettferdig,
          og alle oppriktige av hjertet skal leve etter den.
          
   
16 Hvem står opp for meg mot voldsmenn,
          hvem stiger fram for meg mot dem som gjør urett?
          
   
17 Hvis ikke Herren var min hjelper,
          bodde jeg snart i stillhetens land.
          
   
18 Om jeg må si: «Foten min er ustø»,
          så holder din godhet meg oppe, Herre.
          
   
19 Når mitt indre er fullt av urolige tanker,
          har min sjel glede av din trøst.
          
   
20 Kan ondskaps trone være din venn,
          den som gjør urett til lov?
          
   
21 De slår seg sammen mot den rettferdige
          og dømmer den uskyldige.
          
   
22 Men Herren ble mitt vern,
          min Gud ble klippen der jeg søker tilflukt.
          
   
23 Han lot deres urett ramme dem selv
          og gjorde ende på dem i deres ondskap.
           Herren vår Gud gjorde ende på dem.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»