Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
64Til korlederen. En salme av David.
          
   
 2 Hør meg, Gud, når jeg ber,
          vern mitt liv når fienden skremmer!
          
   
 3 Skjul meg for banden av voldsmenn,
          for hopen av dem som gjør urett.
          
   
 4 De gjør sin tunge skarp som et sverd
          og sikter inn pilene, de bitre ordene.
          
   
 5 Fra bakhold vil de skyte den uskyldige.
          Brått skyter de ham, de frykter ikke.
          
   
 6 De styrker hverandre med onde ord.
          De taler om å sette snarer
          og sier: «Ingen vil se dem.»
          
   
 7 De tenker ut ondskap.
          «Nå er vi klare, tanken er tenkt,
          det er store dyp i menneskets hjerte!»
          
   
 8 Men Gud skyter dem med piler,
          brått blir de truffet.
          
   
 9 Han fører dem til fall,
          deres egen tunge rammer dem.
          Alle som ser dem, blir rystet.
          
   
10 Alle mennesker blir grepet av frykt.
          De kunngjør Guds gjerning
          og forstår hva han har gjort.
          
   
11 Den rettferdige gleder seg i Herren
          og søker tilflukt hos ham.
          Den oppriktige av hjertet priser seg lykkelig.
Forrige kapittelNeste kapittel

29. januar 2022

Dagens bibelord

2. Korinter 1,8–11

Les i nettbibelen

8Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen utvei til å berge livet, 9men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde. ... Vis hele teksten

8Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen utvei til å berge livet, 9men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde. 10Han reddet oss fra den visse død, og han skal gjøre det igjen. Til ham har vi satt vårt håp, og han skal redde oss på ny. 11Også dere må hjelpe til ved å be for oss. Når mange ber, vil takken for den nådige hjelp vi får, stige opp fra manges munn.