Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
58Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En miktam. Av David. 2 Taler dere virkelig rett, dere mektige? Dømmer dere rettferdig, dere mennesker? 3 Nei, fra hjertet bærer dere fram urett på jorden, med hendene sprer dere vold. 4 Fra fødselen av er de urettferdige på avveier, helt fra mors liv farer løgnerne vill. 5 Deres gift er som ormegift, de ligner en orm som er døv, den lukker øret 6 og hører ikke på den som hvisker, på den som er kyndig i besvergelser. 7 Gud, knus tennene i deres munn, Herre, bryt løvenes tanngard i stykker! 8 La dem bli borte slik vann renner vekk! La dem bare spenne buen, pilene er uten kraft. 9 La dem bli lik sneglen som løses opp i slim, lik den dødfødte som aldri så solen. 10 Før grytene kjenner varmen fra tornekvistene, blåser han dem bort, de friske som de brennende. 11 Den rettferdige skal glede seg når han ser at han får hevn. Han skal vaske føttene i de urettferdiges blod. 12 Da skal menneskene si: «Ja, den rettferdige får sin lønn. Det finnes en Gud som dømmer på jorden.» |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»