Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
105Pris Herren, påkall hans navn,
          gjør gjerningene hans kjent blant folkene!
          
   
 2 Syng for ham og spill for ham,
          syng om alle hans under!
          
   
 3 Vær stolte over hans hellige navn!
          Gled dere i hjertet, dere som søker Herren.
          
   
 4 Spør etter Herren og hans makt,
          søk alltid hans ansikt!
          
   
 5 Husk det underfulle han har gjort,
          hans tegn og lovene fra hans munn,
          
   
 6 du ætt av Abraham, hans tjener,
          Jakobs sønner, som han har valgt ut.
          
   
 7 Han er Herren vår Gud,
          lovene hans gjelder over hele jorden.
          
   
 8 Han husker sin pakt til evig tid,
          ordet han ga, i tusen slektsledd,
          
   
 9 pakten han sluttet med Abraham,
          og eden han sverget til Isak.
          
   
10 Dette satte han opp som en forskrift for Jakob,
          som en evig pakt for Israel.
          
   
11 Han sa: «Jeg gir deg landet Kanaan
          til arv og eiendom.»
          
   
12 Der var de en liten flokk,
          få og fremmede.
          
   
13 De vandret fra folk til folk,
          fra det ene riket til det andre.
          
   
14 Men han lot ingen få undertrykke dem,
          han refset konger for deres skyld:
          
   
15 «Rør ikke dem som jeg har salvet,
          gjør ikke ondt mot mine profeter!»
          
   
16 Han kalte hungersnød over landet
          og brøt hver brødstav i stykker.
          
   
17 Han sendte en mann foran dem,
          Josef ble solgt som slave.
          
   
18 De tvang føttene hans i lenker,
          jern ble lagt om halsen,
          
   
19 helt til det han sa, ble oppfylt
          og Herrens ord ga ham rett.
          
   
20 Kongen sendte bud og satte ham fri,
          han som hersket over folkene, slapp ham løs.
          
   
21 Han satte ham til herre over sitt hus,
          til hersker over all sin eiendom.
          
   
22 Han skulle rettlede kongens stormenn etter sin vilje
          og gi hans eldste sin visdom.
          
   
23 Så kom Israel til Egypt,
          Jakob ble innflytter i Hams land.
          
   
24 Han gjorde folket sitt fruktbart,
          mer tallrikt enn fienden.
          
   
25 Han forandret deres sinn så de hatet hans folk
          og fór med svik mot hans tjenere.
          
   
26 Han sendte Moses, sin tjener,
          og Aron, som han hadde valgt ut.
          
   
27 De gjorde hans under blant dem
          og tegn i Hams land.
          
   
28 Han sendte mørke, og det ble mørkt.
          Hadde de ikke trosset hans ord?
          
   
29 Han gjorde vannet til blod
          og drepte fisken.
          
   
30 Det krydde av frosk i landet,
          også i kongens egne rom.
          
   
31 Da han ga bud, kom det lus
          og insekter i hele landet.
          
   
32 Han gjorde regnet til hagl
          og sendte flammende ild i landet.
          
   
33 Han slo vinstokkene og fikentrærne deres ned,
          han knuste hvert tre i landet.
          
   
34 Da han ga bud, kom det gresshopper
          og sirisser uten tall.
          
   
35 De åt opp alt som vokste i landet,
          de åt opp grøden på marken.
          
   
36 Gud slo alle førstefødte i landet,
          førstegrøden av deres kraft.
          
   
37 Så førte han dem ut med sølv og gull,
          ingen i stammene hans snublet.
          
   
38 Det var glede i Egypt da de dro ut,
          landet var slått av redsel for dem.
          
   
39 Han bredte ut en sky til å dekke dem
          og en ild til å lyse om natten.
          
   
40 Da de ba, sendte han vaktler
          og mettet dem med himmelbrød.
          
   
41 Han åpnet klippen, og vannet strømmet fram,
          det rant som en elv i det tørre landet.
          
   
42 For han husket sitt hellige ord
          til Abraham, sin tjener.
          
   
43 Han lot folket sitt dra ut med glede,
          sine utvalgte med jubelrop.
          
   
44 Han ga dem land som andre folk eide,
          de overtok det andre hadde strevd for,
          
   
45 så de skulle holde hans forskrifter
          og ta vare på hans lover.
          Halleluja!
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»