Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| Forrige kapittel | Neste kapittel |
|
44Til korlederen. Av Korah-sangerne. En læresalme. 2 Gud, vi har hørt det med egne ører, våre fedre har fortalt oss om den gjerning du gjorde i deres tid, i gamle dager. 3 Med din hånd drev du folkeslag bort, men du plantet våre fedre; du fór ille med folkene, men lot våre fedre slippe fri. 4 De tok ikke landet ved sverd. Deres egen arm ga ingen seier, det var din høyre hånd og din arm og lyset fra ditt ansikt, for du hadde dem kjær. 5 Bare du er min konge og Gud, som byr at Jakob skal berges. 6 Ved deg støter vi fienden ned, ved ditt navn tråkker vi på dem som står oss imot. 7 For jeg setter ikke min lit til buen, det er ikke sverdet som redder meg. 8 Nei, du har frelst oss fra fienden, dem som hater oss, gjorde du til skamme. 9 Vi fryder oss alltid i Gud, vi priser ditt navn til evig tid. 10 Likevel har du støtt oss bort og ført skam over oss, du dro ikke ut med våre hærer. 11 Du lot oss vike tilbake for fienden, de som hatet oss, røvet til seg bytte. 12 Du har gjort oss til slaktefe og spredt oss blant folkene. 13 Du har solgt ditt folk til spottpris, du tok ikke stor betaling. 14 Du har gjort oss til spott for våre naboer, til hån for dem som bor omkring oss. 15 Du har gjort oss til et ordtak blant folkene, du lar folkeslag riste på hodet av oss. 16 Dagen lang står min vanære for meg, ansiktet dekkes av skam 17 under ropet fra dem som håner og spotter, ved synet av fienden og hevneren. 18 Alt dette har kommet over oss enda vi ikke har glemt deg og ikke sveket din pakt. 19 Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, våre føtter har ikke bøyd av fra din vei. 20 Likevel har du knust oss der sjakaler bor, og latt dødsskyggen dekke oss. 21 Om vi glemte vår Guds navn og strakte våre hender mot en fremmed gud, 22 så ville vel Gud ha avslørt det, han som kjenner hjertets skjulte tanker? 23 Men for din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. 24 Reis deg! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for alltid! 25 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel? 26 Vi synker ned i støvet, vi ligger presset mot jorden. 27 Reis deg og hjelp oss, fri oss ut i din miskunn! Sal 44,2 viser til 2 Mos 10,2, 5 Mos 6,20f, Sal 78,3 Sal 44,3 viser til 2 Mos 15,17, 5 Mos 7,1f, Sal 78,55, Sal 80,9ff, Sal 105,44 Sal 44,10 viser til Sal 43,2, Sal 60,3-12, Sal 74,1, Sal 77,8 Sal 44,13 viser til 5 Mos 32,30 Sal 44,15 viser til Sal 22,8, Sal 109,25 Note : sjakaler: holder til på øde og forlatte steder. Jf. Jer 9,11. |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.