Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
140Til korlederen. En salme av David.
          
   
 2 Fri meg, Herre, fra onde mennesker,
          vern meg mot voldsmenn,
          
   
 3 de som tenker ut onde planer i hjertet
          og daglig egger til strid.
          
   
 4 De gjør tungen kvass som slangen,
          under leppene har de ormegift.
          
   
 5 Bevar meg, Herre, fra lovløses hånd,
          vern meg mot voldsmenn som vil spenne bein på meg.
          
   
 6 De stolte setter snarer,
          ved stien spenner de snorer og nett,
          de setter feller for meg.
          
   
 7 Jeg sier til Herren: Du er min Gud,
           Herre, vend øret til mitt rop om nåde!
          
   
 8 Gud Herre, min sterke frelser,
          du verner hodet mitt i kamp.
          
   
 9 Herre, gi ikke de urettferdige det de ønsker,
          la ikke planene deres lykkes!
          
   
10 De som samler seg rundt meg, løfter hodet.
          La uretten de har på leppene, dynge dem ned!
          
   
11 La glødende kull regne over dem,
          la dem falle i dype groper
          så de ikke reiser seg mer.
          
   
12 La ikke onde tunger få bli i landet.
          La ulykke jage voldsmannen og slå ham ned.
          
   
13 Jeg vet at Herren fører sak for hjelpeløse
          og skaper rett for fattige.
          
   
14 De rettferdige priser ditt navn,
          de rettskafne får bo hos deg.
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.