Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
Kapittel 561 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
| 56Til korlederen. Etter «Duen i fjerne terebinter». En miktam. Av David, den gang filisterne grep ham i Gat. 2 Vær meg nådig, Gud! Folk jager meg, stridsmenn trenger seg på meg hele dagen. 3 Fiender jager meg dagen lang, fra sin høyde går de til angrep, de er mange. 4 Når jeg er redd, stoler jeg på deg. 5 Jeg stoler på Gud, jeg priser hans ord. Jeg stoler på Gud, jeg er ikke redd. Hva kan vel mennesker gjøre meg? 6 De vrir på ordene mine dagen lang, de tenker bare på å skade meg. 7 De slår seg sammen og ligger på lur, de vokter mine skritt, venter bare på å ta mitt liv. 8 Skal de slippe unna med sin urett? Styrt folkeslag ned i din vrede, Gud! 9 Du har talt mine hjemløse skritt, mine tårer har du samlet i din lærflaske. Står det ikke i din bok? 10 Derfor må fienden trekke seg tilbake den dagen jeg roper. Det vet jeg, at Gud er med meg. 11 Jeg stoler på Gud, jeg priser ordet, Jeg stoler på Herren, jeg priser ordet. 12 Jeg stoler på Gud, jeg er ikke redd. Hva kan et menneske gjøre meg? 13 Jeg vil holde mine løfter til deg, Gud, derfor kommer jeg med lovsangsoffer til deg. 14 For du har berget mitt liv fra døden og foten fra å snuble, så jeg kan vandre for Guds ansikt i livets lys. Sal 56,1 viser til 1 Sam 21,10ff Note : Duen i fjerne terebinter: kanskje navn på en melodi. miktam: >16,1. Sal 56,7 viser til Sal 71,10, Sal 119,95 Sal 56,8 viser til Sal 59,6-14 |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»