Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
44Til korlederen. Av Korah-sangerne. En læresalme.
          
   
 2 Gud, vi har hørt det med egne ører,
          våre fedre har fortalt oss
          om den gjerning du gjorde i deres tid,
          i gamle dager.
          
   
 3 Med din hånd drev du folkeslag bort,
          men du plantet våre fedre;
          du fór ille med folkene,
          men lot våre fedre slippe fri.
          
   
 4 De tok ikke landet ved sverd.
          Deres egen arm ga ingen seier,
          det var din høyre hånd og din arm
          og lyset fra ditt ansikt,
          for du hadde dem kjær.
          
   
 5 Bare du er min konge og Gud,
          som byr at Jakob skal berges.
          
   
 6 Ved deg støter vi fienden ned,
          ved ditt navn tråkker vi på dem som står oss imot.
          
   
 7 For jeg setter ikke min lit til buen,
          det er ikke sverdet som redder meg.
          
   
 8 Nei, du har frelst oss fra fienden,
          dem som hater oss, gjorde du til skamme.
          
   
 9 Vi fryder oss alltid i Gud,
          vi priser ditt navn til evig tid.
          
   
10 Likevel har du støtt oss bort og ført skam over oss,
          du dro ikke ut med våre hærer.
          
   
11 Du lot oss vike tilbake for fienden,
          de som hatet oss, røvet til seg bytte.
          
   
12 Du har gjort oss til slaktefe
          og spredt oss blant folkene.
          
   
13 Du har solgt ditt folk til spottpris,
          du tok ikke stor betaling.
          
   
14 Du har gjort oss til spott for våre naboer,
          til hån for dem som bor omkring oss.
          
   
15 Du har gjort oss til et ordtak blant folkene,
          du lar folkeslag riste på hodet av oss.
          
   
16 Dagen lang står min vanære for meg,
          ansiktet dekkes av skam
          
   
17 under ropet fra dem som håner og spotter,
          ved synet av fienden og hevneren.
          
   
18 Alt dette har kommet over oss
          enda vi ikke har glemt deg
          og ikke sveket din pakt.
          
   
19 Vårt hjerte har ikke vendt seg bort,
          våre føtter har ikke bøyd av fra din vei.
          
   
20 Likevel har du knust oss der sjakaler bor,
          og latt dødsskyggen dekke oss.
          
   
21 Om vi glemte vår Guds navn
          og strakte våre hender mot en fremmed gud,
          
   
22 så ville vel Gud ha avslørt det,
          han som kjenner hjertets skjulte tanker?
          
   
23 Men for din skyld drepes vi dagen lang,
          vi regnes som slaktesauer.
          
   
24 Reis deg! Hvorfor sover du, Herre?
          Våkn opp, forkast oss ikke for alltid!
          
   
25 Hvorfor skjuler du ditt ansikt,
          hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel?
          
   
26 Vi synker ned i støvet,
          vi ligger presset mot jorden.
          
   
27 Reis deg og hjelp oss,
          fri oss ut i din miskunn!
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»