Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
137Ved elvene i Babel satt vi og gråt
          når vi tenkte på Sion.
          
   
 2 Vi hengte lyrene
          opp i piletrærne.
          
   
 3 De som tok oss til fange, ba oss om sang,
          de som bortførte oss, ba om glede:
          «Syng en av Sions sanger for oss!»
          
   
 4 Hvordan kan vi synge Herrens sanger
          på fremmed jord?
          
   
 5 Glemmer jeg deg, Jerusalem,
          så la min høyre hånd bli glemt!
          
   
 6 La tungen klistre seg til ganen
          om jeg ikke tenker på deg,
          om jeg ikke setter Jerusalem
          høyere enn min største glede!
          
   
 7 Herre, husk Jerusalems dag
          da Edoms sønner sa:
          «Riv ned! Riv ned til grunnen!»
          
   
 8 Du datter Babel som er herjet,
          salig er den som gjengjelder
          det du gjorde mot oss.
          
   
 9 Salig er den som griper dine barn
          og knuser dem mot berget!
Note: elvene i Babel: sideelver og kanaler til Eufrat, f.eks. Kebar-elven. Jf. Esek 1,1. vi: dikteren og hans landsmenn, som var bortført.
Sal 137,7 viser til Klag 4,21f
Note: Edoms sønner: edomittene, som gledet seg da Nebukadnesar knuste Juda-riket i 587 f.Kr., og som prøvde å utnytte ulykken deres. Jf. Esek 35,1ff; Ob 1–15.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. september 2021

Dagens Bibelord

Job 19,21–27

Les i nettbibelen

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, ... Vis hele teksten

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, 24forma med griffel av jern og med bly, rissa i stein for alltid! 25Eg veit at min utløysar lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. 26Når huda er riven av meg og kjøtet er borte, skal eg sjå Gud. 27Mine auge ser, det er eg som får sjå han, ikkje ein framand. Mitt indre fortærest av lengsel!