Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
80Til korlederen. Etter «Liljene». Et vitnesbyrd. Av Asaf. En salme.
          
   
 2 Lytt, du Israels hyrde,
          du som fører Josef lik en flokk med sauer.
          Du som troner over kjerubene, strål fram!
          
   
 3 Vekk din kraft for Efraim, Benjamin og Manasse,
          kom oss til hjelp!
          
   
 4 Gud, før oss tilbake,
          la ditt ansikt lyse så vi blir frelst!
          
   
 5 Gud Herre Sebaot,
          hvor lenge skal du svare folkets bønn med rykende vrede?
          
   
 6 Tårebrød gir du dem å spise,
          og tårer må de drikke til overmål.
          
   
 7 Du lar naboene våre slåss om oss,
          fiendene spotter oss.
          
   
 8 Gud Sebaot, før oss tilbake,
          la ditt ansikt lyse så vi blir frelst!
          
   
 9 En vinstokk tok du fra Egypt,
          du drev folkeslag ut og plantet den.
          
   
10 Du ryddet plass for den
          så den slo rot og fylte landet.
          
   
11 Fjell ble dekket av skyggen,
          mektige sedrer av greinene.
          
   
12 Den strakte rankene ut til havet
          og skuddene til Storelven.
          
   
13 Hvorfor har du revet ned gjerdet rundt den
          så alle som går forbi, kan plukke,
          
   
14 villsvin fra skogen kan gnage
          og krypet på marken kan ete?
          
   
15 Vend tilbake, Gud Sebaot,
          vend blikket ned fra himmelen og se!
          Ta deg av denne vinstokken,
          
   
16 det du har plantet med din høyre hånd,
          sønnen som du selv har gitt styrke!
          
   
17 Treet er brent opp i ilden, hugget av.
          De skal gå til grunne når du truer.
          
   
18 Hold din hånd over ham som er ved din høyre side,
          over mennesket som du selv har gitt styrke,
          
   
19 så vil vi aldri trekke oss bort fra deg.
          Vekk oss til liv igjen,
          så vil vi påkalle ditt navn!
          
   
20 Gud Herre Sebaot, før oss tilbake,
          la ditt ansikt lyse så vi blir frelst!
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»