Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel

TREDJE BOK (Salme 73–89) 73
    En salme av Asaf.
        
          Sannelig, Gud er god mot Israel,
          mot dem som er rene av hjertet.
          
   
 2 Men jeg var nær ved å snuble,
          foten holdt på å gli ut.
          
   
 3 For jeg var misunnelig på de hovmodige,
          jeg så at det gikk de urettferdige vel.
          
   
 4 De er uten plager til sin død,
          magen er god og mett.
          
   
 5 De lider ikke som andre mennesker,
          de blir ikke plaget som andre folk.
          
   
 6 Derfor har de hovmod som kjede om halsen,
          de er kledd i en drakt av vold.
          
   
 7 Synden deres kommer av velstand,
          hjertets tanker flommer over.
          
   
 8 De spotter, de taler med ondskap,
          ovenfra truer de med vold.
          
   
 9 De løfter munnen mot himmelen,
          tungen farer omkring på jorden.
          
   
10 Derfor vender folk seg til dem
          og suger i seg deres ord.
          
   
11 De sier: «Hvordan skulle Gud vite om det?
          Har Den høyeste kjennskap til noe?»
          
   
12 Slik er de urettferdige,
          de er alltid trygge og øker sin rikdom.
          
   
13 Forgjeves har jeg holdt hjertet rent
          og vasket hendene i uskyld.
          
   
14 For jeg ble plaget hele dagen
          og irettesatt hver morgen.
          
   
15 Hadde jeg sagt: «Slik vil jeg tale»,
          da hadde jeg sveket dine barn.
          
   
16 Jeg tenkte etter, dette ville jeg forstå.
          Det var pinefullt å se,
          
   
17 helt til jeg gikk inn i Guds helligdom;
          da skjønte jeg hvilken fremtid de får.
          
   
18 Ja, du fører dem ut på glatte veier,
          du får dem til å falle og bli knust.
          
   
19 Plutselig går de til grunne,
          det er slutt, de ender i redsel.
          
   
20 De er som en drøm når en våkner.
          Du forakter synet av dem
          når du reiser deg, Herre.
          
   
21 Så lenge jeg var bitter i hjertet
          og det stakk i nyrene,
          
   
22 var jeg dum og visste ingen ting,
          som et fe var jeg mot deg.
          
   
23 Men jeg blir alltid hos deg,
          du har grepet min høyre hånd.
          
   
24 Du leder meg med ditt råd,
          og siden tar du imot meg i herlighet.
          
   
25 Hvem har jeg ellers i himmelen?
          Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden.
          
   
26 Om kropp og hjerte forgår,
          er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.
          
   
27 De som holder seg borte fra deg, går til grunne,
          du gjør ende på alle som er utro mot deg.
          
   
28 Men for meg er det godt å være nær Gud.
          Jeg har tatt min tilflukt til Herren Gud.
          Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»