Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
Kapittel 731 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
TREDJE BOK (Salme 73–89) 73 En salme av Asaf. Sannelig, Gud er god mot Israel, mot dem som er rene av hjertet. 2 Men jeg var nær ved å snuble, foten holdt på å gli ut. 3 For jeg var misunnelig på de hovmodige, jeg så at det gikk de urettferdige vel. 4 De er uten plager til sin død, magen er god og mett. 5 De lider ikke som andre mennesker, de blir ikke plaget som andre folk. 6 Derfor har de hovmod som kjede om halsen, de er kledd i en drakt av vold. 7 Synden deres kommer av velstand, hjertets tanker flommer over. 8 De spotter, de taler med ondskap, ovenfra truer de med vold. 9 De løfter munnen mot himmelen, tungen farer omkring på jorden. 10 Derfor vender folk seg til dem og suger i seg deres ord. 11 De sier: «Hvordan skulle Gud vite om det? Har Den høyeste kjennskap til noe?» 12 Slik er de urettferdige, de er alltid trygge og øker sin rikdom. 13 Forgjeves har jeg holdt hjertet rent og vasket hendene i uskyld. 14 For jeg ble plaget hele dagen og irettesatt hver morgen. 15 Hadde jeg sagt: «Slik vil jeg tale», da hadde jeg sveket dine barn. 16 Jeg tenkte etter, dette ville jeg forstå. Det var pinefullt å se, 17 helt til jeg gikk inn i Guds helligdom; da skjønte jeg hvilken fremtid de får. 18 Ja, du fører dem ut på glatte veier, du får dem til å falle og bli knust. 19 Plutselig går de til grunne, det er slutt, de ender i redsel. 20 De er som en drøm når en våkner. Du forakter synet av dem når du reiser deg, Herre. 21 Så lenge jeg var bitter i hjertet og det stakk i nyrene, 22 var jeg dum og visste ingen ting, som et fe var jeg mot deg. 23 Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. 24 Du leder meg med ditt råd, og siden tar du imot meg i herlighet. 25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. 26 Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del. 27 De som holder seg borte fra deg, går til grunne, du gjør ende på alle som er utro mot deg. 28 Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg har tatt min tilflukt til Herren Gud. Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger. Sal 73,1 viser til Sal 24,4+, Sal 25,8 Note : Tredje bok: Salmenes bok er i =masoretteksten inndelt i fem hoveddeler. Hver del avsluttes med en velsignelse, jf. Sal 41,14; 72,18f; 89,53; 106,48; 146–150. Asaf: >50,1. Sal 73,7 viser til Jer 5,28 Note : Synden … velstand: Oversettelsen følger =Septuaginta. Hebr. har «Øyet deres står ut av fett». Sal 73,25 viser til Sal 16,2-5, Sal 18,3+, Klag 3,24 Note : min del: >16,6. |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»