Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
53Til korlederen. Etter «Mahalat». En læresalme. Av David.
          
   
 2 Dårene sier i hjertet: «Det finnes ingen Gud.»
          Ond og avskyelig er deres urett,
          det er ingen som gjør det gode.
          
   
 3 Fra himmelen ser Gud ned til menneskene
          for å se om det finnes noen som er vis,
          noen som søker Gud.
          
   
 4 Alle har trukket seg unna,
          alle som en er fordervet.
          Det finnes ingen som gjør det gode,
          ikke en eneste.
          
   
 5 Forstår de da ingen ting,
          de som gjør urett?
          De eter opp folket mitt som om de spiser brød,
          og kaller ikke på Gud.
          
   
 6 Da skal de rammes av redsel,
          de som aldri var redde.
          For Gud skal strø ut knoklene
          av dem som slår leir mot deg.
          De blir til skamme,
          for Gud har vraket dem.
          
   
 7 Måtte frelse komme til Israel fra Sion!
          Når Gud vender skjebnen for sitt folk,
          skal Jakob juble og Israel glede seg.
Note: Mahalat: kanskje navn på en melodi.: Sal 53 er samme salme som 14.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. september 2021

Dagens Bibelord

Job 19,21–27

Les i nettbibelen

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, ... Vis hele teksten

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, 24forma med griffel av jern og med bly, rissa i stein for alltid! 25Eg veit at min utløysar lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. 26Når huda er riven av meg og kjøtet er borte, skal eg sjå Gud. 27Mine auge ser, det er eg som får sjå han, ikkje ein framand. Mitt indre fortærest av lengsel!