Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel

FEMTE BOK (Salme 107–150) 107
    Pris Herren, for han er god,
          evig varer hans miskunn.
          
   
 2 Dette skal Herrens forløste si,
          de som han løste ut av nøden,
          
   
 3 de som han samlet fra landene,
          fra øst og vest, fra nord og fra havet.
          
   
 4 Noen fór vill i ørken og ødemark,
          de fant ikke veien til en by der de kunne bo.
          
   
 5 De sultet og tørstet,
          kreftene tok slutt.
          
   
 6 Da ropte de til Herren i sin nød,
          og han fridde dem ut av trengslene.
          
   
 7 Han førte dem på rett vei
          så de kom til en by der de kunne bo.
          
   
 8 De skal prise Herren for hans miskunn,
          for hans undergjerninger mot mennesket.
          
   
 9 Han lot den tørste drikke,
          han mettet den sultne med gode gaver.
          
   
10 Noen satt i mørke og dødsskygge,
          bundet i nød og jern,
          
   
11 for de hadde trosset Guds ord
          og foraktet Den høyestes råd.
          
   
12 Hjertet ble kuet av slit,
          de snublet, det var ingen som hjalp.
          
   
13 Da ropte de til Herren i sin nød,
          og han berget dem ut av trengslene.
          
   
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge
          og slet lenkene deres i stykker.
          
   
15 De skal prise Herren for hans miskunn,
          for hans undergjerninger mot mennesket.
          
   
16 Han knuste dører av bronse,
          bommer av jern hogg han i stykker.
          
   
17 Noen ble dumme av sine feiltrinn,
          de ble plaget for sine synder.
          
   
18 De fikk avsky for all slags mat
          og kom like til dødens porter.
          
   
19 Da ropte de til Herren i sin nød,
          og han berget dem ut av trengslene.
          
   
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem
          og fridde dem fra graven.
          
   
21 De skal prise Herren for hans miskunn,
          for hans undergjerninger mot mennesket.
          
   
22 De skal slakte takkoffer
          og fortelle om hans gjerninger med jubel.
          
   
23 Noen fór ut på havet med skip,
          drev handel på de veldige vann.
          
   
24 De så hva Herren gjorde,
          hans undergjerninger ute på dypet.
          
   
25 Han talte, og det blåste opp til uvær,
          bølgene gikk høye.
          
   
26 De steg mot himmelen, de sank i dypet.
          De mistet motet i nøden,
          
   
27 de tumlet og ravet som drukne,
          det de kunne, var til ingen nytte.
          
   
28 Da ropte de til Herren i sin nød,
          og han førte dem ut av trengslene.
          
   
29 Han fikk stormen til å stilne,
          og bølgene la seg.
          
   
30 Da det stilnet, ble de glade.
          Han førte dem i havn der de ville.
          
   
31 De skal prise Herren for hans miskunn,
          for hans undergjerninger mot mennesket.
          
   
32 De skal opphøye ham når folket samles,
          prise ham i kretsen av de eldste.
          
   
33 Han gjorde elver til ørken,
          vannrike kilder til tørstende land
          
   
34 og fruktbar jord til salt,
          for de som bodde der, var onde.
          
   
35 Han gjorde ørken til innsjø,
          tørt land til vannrike kilder.
          
   
36 Der lot han de sultne slå seg ned,
          de grunnla en by der de kunne bo.
          
   
37 De sådde åkrene til og plantet vinmarker
          som bar fram grøde de kunne høste.
          
   
38 Han velsignet dem, og de ble tallrike,
          han lot dem ikke mangle fe.
          
   
39 Siden ble de få,
          de ble tynget ned
          av undertrykkelse, ulykke og sorg.
          
   
40 Han øste forakt over stormenn
          og førte dem vill i uveisomt øde,
          
   
41 men løftet de fattige opp av nøden
          og gjorde deres slekter tallrike som en saueflokk.
          
   
42 De rettskafne ser det og gleder seg,
          all urett må lukke sin munn.
          
   
43 Den som er vis, skal ta vare på dette
          og merke seg Herrens miskunn.
Sal 107,1 viser til Sal 106,1+
Note: Femte bok: Salmenes bok er i ▶masoretteksten inndelt i fem hoveddeler. Hver del avsluttes med en velsignelse, jf. Sal 41,14; 72,18f; 89,53; 106,48; 146–150.
Sal 107,11 viser til Jer 9,12ff
Sal 107,25 viser til Jona 1,4ff
Forrige kapittelNeste kapittel

13. juni 2021

Dagens Bibelord

Johannes 1,35–51

Les i nettbibelen

35Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. 36Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» 37De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. ... Vis hele teksten

35Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. 36Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» 37De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. 38Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. 39«Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time. 40Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. 41Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». 42Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter. 43Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» 44Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. 45Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» 46«Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» 47Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» 48«Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» 49Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» 50«Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» 51Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»