Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
9Til korlederen. Etter «Mut labbén». En salme av David.
          
   
 2 Jeg vil takke deg, Herre, av hele mitt hjerte.
          Jeg vil fortelle om alle dine under.
          
   
 3 Jeg vil glede og fryde meg i deg.
          Jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste.
          
   
 4 Når mine fiender trekker seg tilbake,
          snubler de og går til grunne foran deg.
          
   
 5 For du har gitt meg rett i min sak,
          du har satt deg på tronen, du rettferdige dommer.
          
   
 6 Du truet folkene og utslettet de lovløse,
          du strøk navnet deres ut for evig.
          
   
 7 Fienden er borte, lagt i ruiner for alltid,
          byer rykket du opp med rot;
          minnet om dem er ikke mer.
          
   
 8 Men Herren troner til evig tid,
          til dom har han reist sin trone.
          
   
 9 Han dømmer verden med rettferd,
          feller rettferdig dom over folkene.
          
   
10 Herren er et vern for dem som blir undertrykt,
          et vern når de er i nød.
          
   
11 De som kjenner ditt navn, setter sin lit til deg.
           Herre, du forlater ikke dem som søker deg.
          
   
12 Syng for Herren, han som bor på Sion,
          fortell om hans gjerninger blant folkene!
          
   
13 Han som straffer drap, glemmer ikke;
          han husker de hjelpeløses skrik.
          
   
14 Vær meg nådig, Herre!
          Se hvordan mine uvenner plager meg.
          Du fører meg opp fra dødens porter
          
   
15 så jeg kan lovprise deg i Sions porter.
          Jeg vil juble over din frelse!
          
   
16 Folkene faller i graven de gravde,
          føttene fanges i garnet de selv spente ut.
          
   
17 Herren gir seg til kjenne, han kommer med rettferd.
          Den lovløse fanges i sin egen ugjerning.
          
   
18 Til dødsriket skal de lovløse fare,
          alle folkeslag som glemmer Gud.
          
   
19 Den fattige blir ikke glemt for alltid,
          de hjelpeløses håp er ikke tapt for alle tider.
          
   
20 Reis deg, Herre!
          La ikke mennesker få makten,
          la folkene få sin dom for ditt ansikt.
          
   
21 Fyll dem med redsel, Herre!
          La folkene forstå at de bare er mennesker.
Note: Salme 9 og 10 var oppr. én salme. Mut labbén: musikkuttrykk med ukjent betydning.
Sal 9,5 viser til Sal 7,12
Sal 9,14 viser til Sal 30,4, Sal 49,16
Note: dødens porter: dødsriket. Jf. Job 38,17; Jes 38,10.
Note: Sions porter: byportene.
Sal 9,16 viser til Sal 7,16+
Note: Higgajon: betyr kanskje mellomspill.
Sal 9,20 viser til Sal 3,8+
Forrige kapittelNeste kapittel

30. november 2021

Dagens bibelord

Romerne 8,19–27

Les i nettbibelen

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, ... Vis hele teksten

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.