Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
144Av David.
        
          Velsignet er Herren, min klippe,
          han som lærer opp hendene mine til strid
          og fingrene til krig.
          
   
 2 Han er min miskunn, min borg og mitt vern,
          han er min befrier og mitt skjold.
          Jeg søker tilflukt hos ham,
          han legger folket mitt under meg!
          
   
 3 Herre, hva er vel et menneske,
          siden du vil kjenne det,
          et menneskebarn, siden du tenker på det?
          
   
 4 Mennesket ligner et pust,
          våre dager er som en flyktende skygge.
          
   
 5 Herre, bøy din himmel og stig ned,
          rør ved fjellene så det ryker av dem!
          
   
 6 La lynet blinke og spre dem!
          Skyt pilene dine og skrem dem!
          
   
 7 Rekk hånden ut fra det høye,
          fri meg og berg meg fra veldige vann,
          fra fremmedes hånd.
          
   
 8 Med munnen taler de tomme ord,
          med hevet høyre hånd sverger de falskt.
          
   
 9 Gud, jeg vil synge en ny sang
          og spille for deg på tistrenget harpe.
          
   
10 Du gir konger seier
          og frir din tjener David fra det onde sverdet.
          
   
11 Fri meg og berg meg fra fremmedes hånd.
          Med munnen taler de tomme ord,
          med hevet høyre hånd sverger de falskt.
          
   
12 Alt som unge ligner sønnene våre høyvokste planter.
          Døtrene er som bæresøyler skåret ut for et palass.
          
   
13 Da blir forrådskamrene fulle,
          de bugner av all slags mat.
          Sauene våre ute i marken
          øker til tusen, ja, mange tusen.
          
   
14 Da blir kyrne våre fete.
          Ingen bryter ut, og ingen blir borte.
          Ingen klage høres på torgene.
          
   
15 Salig er det folket som har det slik,
          salig er det folket som har Herren til Gud!
Sal 144,1 viser til Sal 18,3+
Sal 144,3 viser til Sal 8,5+
Sal 144,4 viser til Sal 39,6f+
Sal 144,7 viser til Sal 18,17
Note: veldige vann: bilde på farene som truer. Jf. 42,8; 71,20; 130,1.
Sal 144,9 viser til Sal 33,2+
Note: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

24. juni 2021

Dagens Bibelord

Matteus 11,7–14

Les i nettbibelen

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. ... Vis hele teksten

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. 9Kva gjekk de då ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet! 10Det er om han dette er skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 11Sanneleg, eg seier dykk: Mellom dei som er fødde av kvinner, har det aldri stått fram nokon større enn døyparen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. 12Frå Johannes døyparens dagar og til no trengjer himmelriket seg fram, og dei som trengjer på, riv det til seg. 13For heilt til Johannes kom, har alle profetane og lova tala om det som skulle henda. 14Og om de vil ta imot det: Han er den Elia som skulle koma.