Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 83
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
83En sang. En salme av Asaf.
          
   
 2 Gud, hold deg ikke i ro,
          vær ikke stille og taus, Gud!
          
   
 3 Dine fiender buldrer!
          De som hater deg, løfter hodet.
          
   
 4 De legger listige planer mot ditt folk,
          de rådslår med hverandre mot dem du verner.
          
   
 5 De sier: «Kom, la oss utslette dem som folk,
          så Israels navn ikke lenger blir husket!»
          
   
 6 De holder råd og blir enige,
          de inngår en pakt mot deg,
          
   
 7 Edoms telt og ismaelittene,
          Moab og hagrittene,
          
   
 8 Gebal, Ammon og Amalek,
          Filisterland og de som bor i Tyros,
          
   
 9 selv Assur slutter seg til dem
          og er en sterk arm for Lots sønner.
          
   
10 Gjør med dem som med Midjan,
          som med Sisera og Jabin ved Kisjon-bekken.
          
   
11 De ble utryddet ved En-Dor,
          ble til gjødsel på marken.
          
   
12 La fyrstene deres bli som Oreb og Seeb,
          alle høvdingene som Sebah og Salmunna!
          
   
13 For de sa: «Vi vil ta Guds beitemarker i eie.»
          
   
14 Min Gud, la dem bli som tisteldun,
          som halmstrå for vinden!
          
   
15 Som ilden brenner opp en skog
          og flammene setter fjell i brann,
          
   
16 slik må du jage dem med din storm
          og skremme dem med dine stormkast.
          
   
17 Fyll ansiktet deres med skam
          så de spør etter ditt navn, Herre.
          
   
18 La dem bli slått av skam og skrekk for alltid,
          la dem bli vanæret og gå til grunne!
          
   
19 Måtte de skjønne at ditt navn er Herren,
          du alene er Den høyeste over hele jorden.
Sal 83,7 viser til 1 Krøn 5,10-19, Am 2,1
Note : hagrittene: ørkenstamme som kanskje har navnet sitt etter Hagar, Abrahams medhustru. Jf. 1 Mos 16,1ff.
Sal 83,8 viser til 2 Mos 17,8, 5 Mos 25,17f, Am 1,6ff
Note : Gebal: folk i fjellandet sør og øst for Dødehavet.
Note : Lots sønner: Ammon og Moab. Jf. 1 Mos 19,30ff.
Sal 83,14 viser til Sal 1,4+
Sal 83,17 viser til Sal 6,11+
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»